Frikjøring i Norge : en studie av aktivitetens mønster og omfang, samt utøvernes bakgrunn og motiver for friluftslivsutøvelse

Abstract

Frikjøring ved alpinanlegg eller i fjellet er en aktivitet med stadig økende omfang. Samtidig har også utøverne av denne aktiviteten begynt å gjøre seg gjeldene i statistikken over snøskredulykker. Siden aktiviteten fortsatt er relativt ny er det fortsatt behov mer kunnskap som kan danne grunnlag for det skadeforebyggende arbeidet. Resultatene som legges fram bygger på en større spørreskjemaundersøkelse i regi av Statistisk sentralbyrå fra 2001. Frikjøring omfatter nå anslagsvis 200.000 utøvere eller 6.2% av den voksne befolkningen. Aktiviteten domineres av unge utøvere, og i aldersgruppen 16-24 år er oppslutningen om aktiviteten på hele 22%. Aktiviteten utøves også i hovedsak av menn og de som er bosatt i de større byene. I forhold til utøverne av andre vinteraktiviteter skiller frikjørerne seg ut ved sterk vektlegging av motiver relatert til spenning og mestring. Dette gjelder også viljen til å utsette seg for risiko for å kunne ta de utfordringene man ønsker. Samtidig er det store forskjeller mellom de som driver frikjøring ved anlegg og de som kjører i fjellet. Frikjørerne i fjellet vektlegger motiver i retning av naturopplevelse og kontemplasjon like sterkt turgåere i fjellet. De er også sterkt involvert i friluftsliv og over 1/3 er medlemmer av Den Norske Turistforening. Frikjørerne ved anleggene har ikke denne sterke involveringen i friluftsliv og vektleggingen av motiver for naturopplevelse og kontemplasjon er svakere, og mer på linje med de som bruker alpinanleggene på vanlig måte. Det at det finnes to til dels svært ulike frikjørere må få innvirkning på hvordan det skadeforebyggende arbeidet legges opp.