Ivaretagelsen av barnets psykiske helse gjennom meklingsprosessen -Meklernes erfaringer

Abstract

Tidligere forskning gjort både nasjonalt og internasjonalt indikerer at samlivsbrudd hos foreldre,spesielt der det foreligger høy grad av konflikt kan være skadelig for barnas videre psykiske helse. En rapport utarbeidet av Nilsen, Skipstein og Gustavson (2012) på bestilling fra Barne ungdoms og familiedepartementet har gjennomgått tidligere forskning i forhold til hva vi vet om meklingsordningen og konsekvensene for barna til nå, og hva vi vil trenge videre forskning på. De peker på at det vil være behov for økt kunnskap rundt barnas rolle og hvordan de kan ivaretas på best mulig måte gjennom meklingsordningen. Hensikt: Å få kunnskap om meklernes egenopplevde erfaringer rundt dette temaet. Deres erfaringer kan gi viktig bidrag til videre kunnskap rundt hvordan man kan ivareta barnas psykiske helse gjennom meklingsprosessen, og forebygge videre psykisk uhelse hos disse barna og ungdommene. Teoretisk forankring: Studien bygger på teori og tidligere forskning rundt meklingsordningen , barnas rolle, meklernes rolle, foreldrefunksjoner, psykisk helsearbeid samt barns psykiske helse. Design og metode: Studien er inspirert av en fenomenologisk-hermeneutisk metode. Det er i datainnsamlingen gjennomført seks kvalitative intervjuer av meklere ved ulike familievernkontorer. Samtlige intervjuer er transkribert og analysert utfra Graneheim og Lundmans innholdsanalyse (2004) Resultat: Meklnerne erfarer tre faktorer som er sentrale for å lykkes med ivaretagelsen av barnets psykiske helse. Disse er; 1) at foreldrene evner å holde fokus på barna i meklingssamtalene, 2) at foreldrene evner å samarbeide og kommunisere, 3) at barna ses av trygge, forutsigbare voksne gjennom prosessen. Meklerne erfarer tre risikofaktorer som oppleves utfordrende i forhold til ivaretagelsen av barnas psykiske helse; 1) manglende felles føringer, 2) at foreldrefunksjonen ofte svekkes gjennom prosessen,3) høykonfliktsakene som gjør det vanskelig å komme i posisjon til å hjelpe. Konklusjon: Meklerne erfarer at meklingsordningen slik den fungerer i dag ikke ivaretar barnets psykiske helse godt nok. Ordningen kan virke forebyggende på barns psykiske helse i de familiene som selv ønsker å motta hjelp. Det foreligger en uenighet innad i meklingskorpset i forhold til hvorvidt barn bør høres og inkluderes i meklingsordningen eller ikke. De ulike synene er med på å bidra til varierende praksis,hvor noen meklere unnlater å forholde seg til barna, mens andre igjen forsøker å praktisere at flest mulig barn blir snakket med i forbindelse med meklingen