Politiske kjennetegn ved ROBEK-kommuner

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg politiske kjennetegn ved ROBEK-kommuner. Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er det lovregulerte virkemiddelet staten har for å kontrollere kommunenes budsjett, økonomiplan og årsregnskap. Kravet myndighetene stiller er at disse dokumentene må være ført i balanse, og eventuelle underskudd fra regnskapet skal dekkes inn innen en gitt tid. Konsekvensene for kommunene dersom de havner på ROBEK, er at staten ved Fylkesmannen må godkjenne nye lån og langsiktige leieavtaler.

Jeg presenterer fem hypoteser om forventinger til kjennetegn ved ROBEK-kommuner. Hypotesene tar for seg politiske kjennetegn, ved den politiske sammensetningen og strukturen i kommunen. Disse hypotesene er avledet fra teori om partisanteori, politisk syklus teori og koalisjonsteori. En antakelse jeg primært legger til grunn, er den klassiske forutsetningen til Anthony Downs slik den er presentert i «An Economic Theory of Political Action in a Democracy» (A. Downs, 1957). Downs presenterte en modell der politikere er kyniske selgere, hvis motiv er å bli valgt til posisjoner.

For å teste hypotesene gjennomfører jeg logistiske regresjonsanalyser, der den avhengige variabelen er registrering på ROBEK under kommunestyreperiodene mellom 2007-2011 og 2011- 2015. Det er kontrollert for innbyggertall, utgiftskorrigerte frie inntekter, gjeld per innbygger og en dummyvariabel som ser på forskjeller mellom de to kommunestyreperiodene. Hovedfunnet i oppgaven er at det er en signifikant sammenheng i sannsynlighet for innmeldelse ut fra deler av kommunenes organisasjonsform. I de kommuner der kommunestyret har desentralisert deler av den politiske aktiviteten i komiteer eller utvalg, er sannsynligheten større for innmeldelse. Der makten derimot er konsentrert i kommunestyret er det mindre sannsynlig. Det er derimot ikke funnet signifikante sammenhenger mellom en registrering og de fire andre uavhengige variablene. Disse fire er om kommunen styres av enten venstre- eller høyresiden, antallet effektive partier i kommunen, arbeidsform i budsjettprosessen og i hvilken grad kommunestyret totalt sett har delegert makt ut av kommunestyret til andre politiske enheter.

For å drøfte fraværet av signifikante sammenhenger peker jeg på kontekstuelle og teoretiske forklaringer. Blant annet peker jeg på den positive økonomiske utvikling som kommunen opplevde i perioden, og det reises spørsmål til de helt grunnleggende teoretiske antakelsene ved modellene.