| dc.description.abstract | Denne oppgavens formål har vært å belyse et tema som jeg i min lærerutdanning ikke har fått innsikt i. Forskningens fokus har hovedsakelig vært rettet mot gutter med ADHD, mens jenter har blitt viet en mindre interesse.
Jeg har i dette studiet ønsket å ha et fokus mot jenter og ADHD og foreldrenes syn på deres ivaretagelse i skolen, og har arbeidet ut fra følgende problemstilling:
Hvordan opplever foreldre at deres døtre med ADHD blir ivaretatt i grunnskolen?
Kategoriene i oppgaven har fokusert på skolens kompetanse om jenter og ADHD, foreldrenes samarbeid med skolen og jentenes faglige og sosiale mestring. Oppgavens teoretiske del belyser disse kategoriene, men starter med en generell del om ADHD og deretter en del med et fokus rettet mot jenter med ADHD. Jeg har brukt Opplæringsloven som et grunnlagsdokument for å vise til hva som er skolens oppgaver og plikter.
Metoden er beskrevet ut fra en kvalitativ forskningsdesign med en fenomenologiskhermeneutisk tilnærming. Jeg har benyttet meg av et semistrukturert intervju av seks foreldre i innsamlingen av datamaterialet, hvor deres erfaringer og opplevelser kom frem. Det ble gjort lydopptak av alle intervjuene og de ble i etterkant transkribert. I analysearbeidet tok jeg utgangspunkt i en hermeneutiske tankegang.
Resultatene viser at kompetansen om kjønnsforskjeller innenfor ADHD fortsatt er et ukjent område for de fleste lærerne. At jentene har en diagnose gir forståelse, men ikke nødvendigvis den hjelpen som er tiltrengt i skolen. Foreldrenes samarbeid med skolen er for de fleste mindre tilfredstillende og lekser i hjemmet viser seg å være utfordrende. Dette har latt seg tilpasse, men har tatt lang tid.
Faglig mestring blir en utfordring når kompetansen i skolen er mangelfull og samarbeidet med hjemmet ikke er optimalt. Spesialundervisningen blir beskrevet som mindre tilfredstillende av flere, hvor ressursene ikke utnyttes slik de var ment og i den utstrekning som var bestemt. Mange av jentene strever sosialt, de savner flere venner og mottar ingen ekstra støtte til dette i skolen.
Det er behov for et mer omfattende samarbeid mellom skole og hjem, men også mot eksterne instanser, for å øke tilretteleggingen og kompetansen i skolen. Skolene syntes også i liten grad å ha tatt et overordnet ansvar for å tilrettelegge for denne elevgruppen. Det er behov for økt kompetanse på dette feltet for å kunne tilfredstille både faglig- og sosial fungering for jenter med ADHD i skolen. | nb_NO |
