| dc.description.abstract | Vi lever i et samfunn som krever at vi som innbyggere tilpasser oss et arbeidsliv med stadig høyere krav. De politiske styringsdokumentene indikerer et samfunn som blant annet vektlegger livslang læring og tilpasninger til nye arbeidsoppgaver. Skolen har i så måte en avgjørende oppgave med å ruste elevene til morgendagens samfunn. De kommunale voksenopplæringene har fått tildelt oppgaven med å gi opplæring på grunnskolens område til personer over 16 år. I forbindelse med tilflytting til landet har andelen elever i voksenopplæringene som er født utenfor Norge økt, og er i år på nærmere 93%. Dette er personer som trenger å fullføre eller fornye sine kunnskaper og ferdigheter på grunnskolens område
Som skole skal voksenopplæringene styres etter prinsipper tilsvarende den ordinære grunnskolen for barn og unge. Tilpasset opplæring er et av disse prinsippene. På lik linje med den ordinære grunnskolen for barn og unge opplever også voksenopplæringen at noen elever ikke har den ønskede progresjonene som skolen legger opp til. Når det gjelder disse elever, klarer ikke skolen å gi en god nok tilpasset opplæring, og behovet for en særskilt tilrettelagt opplæring er tilstede. Vi snakker da om spesialundervisning. I tall fra Grunnskolenes informasjonstjeneste (Utdanningsdirektoratet, 2015a) er det store forskjeller mellom den ordinære grunnskolen og grunnskolen for voksne når det gjelder antall elever med vedtak om spesialundervisning i den ordinære opplæringen. Det er mange som har stilt spørsmål til de høye tallene i den ordinære skolen, men få som har sett etter årsaken(-e) til de lave tallene i voksenopplæringen. I et forsøk på å belyse saken ønsker jeg gjennom denne oppgaven å løfte frem ulike sider ved voksenopplæringens praktisering av tilpasset opplæring. Min problemstilling er som følger:
Hvordan ivaretar voksenopplæringssentrene prinsippet om tilpasset opplæring og retten til spesialundervisning i den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne?
Problemstillingen undersøkes gjennom en kvalitativ intervjuundersøkelse gjennomført ved to voksenopplæringssentre, hvor utvalget består av representanter fra skoleledelsen og lærere. Datamaterialet analyseres og tolkes ut fra et hermeneutisk perspektiv.
Funnene fra undersøkelsen viser skoler som er opptatt av elevers læring og utvikling, og lærere som etterstreber gode læringssituasjoner for alle sine elever. Videre viser undersøkelsen en skoleledelse som splittes mellom opplæringslovens intensjoner og muligheten for å kunne gi tilpasset opplæring i en grunnskole for alle innenfor de systemene som finnes. Når det gjelder praktiseringen av retten til spesialundervisning viser datamaterialet at skolene har et potensial for en positiv utvikling for å sikre rettighetene til elever som har behov for en særskilt opplæring for å fullføre grunnskolen. | nb_NO |
