Hjelp vi synker! Hva er viktig for nødsentraloperatørenes valg av hvilke ressurser som skal varsles ved maritim ulykke?

Abstract

Temaet for studien er hvordan meningsskapingsprosesser kan påvirke operatører ved nødmeldesentralene (Nødsentraloperatører) sine valg av ressurser ved ulykker i maritim sektor. Perspektivet er særlig rettet mot Redningsselskapets redningsskøyter som mulig sjøredningsressurs. Det er i langt færre ulykker i maritim sektor enn det er ulykker på land. Vi argumenterer for at maritime ulykker kan oppfattes som flertydige, kompliserte, usikre og uvante. Slik ønsker vi å bidra til økt innsikt i hvordan nødsentraloperatørene organiserer sitt arbeid i en situasjon som avviker fra situasjoner de normalt håndterer.

De teoretiske perspektivene i oppgaven består av meningsskaping (Hernes, 2013; Hernes, Hendrup, & Schäffner, 2015; Maitlis & Christianson, 2014; Weick, 1995, 2001), og beslutningstaking (Kahneman & Klein, 2009; Kahneman, Lilleskjæret, & Nyquist, 2012; Klein, 1998). Det er lite forskning i Norge som til nå har tatt for seg hvordan nødsentraloperatører (fra både brann, politi og helse) foretar valg av ressurser ved melding om ulykke i maritim sektor, i lys av hvordan meningsskapingsprosesser påvirker valgene/beslutningene. Vår studie vil derfor kunne tilføre ny kunnskap rundt hvordan nødetatene håndterer maritime ulykker, gjennom økt innsikt i måten nødsentraloperatørene organiserer sitt arbeid på.

Metodisk har vi valgt å studere problemstillingen hovedsakelig ved hjelp av fokusgruppeintervjuer. Fem fokusgruppeintervjuer, ett på hver lokasjon ved fem ulike steder i Norge er gjennomført. Både de nordlige, midtre, vestlige og sørlige delene av Norge er representert. En operatør fra hver av nødetatenes nødmeldesentraler (Brann, Politi og Helse) inngikk som informanter i hver gruppe. Gruppene fikk presentert et eksempel på ulykke i maritim sektor som var utgangspunktet for deres beskrivelser, begrunnelser og diskusjoner av de ressursvalgene de ville foretatt.

Hovedkonklusjonen i oppgaven er at den meningsskapingsprosessen som foregår forut for beslutningen kan preges av historier som får betydning for valg av ressurs. Historiene, som del av meningsskapingsprosesser, kan binde operatørene i et varslingssystem som kan være basert på erfaring fra landulykker. I tillegg antyder våre funn at nødsentraloperatørene tar beslutninger basert på intuitiv beslutningstaking, fordi de er presset på tid og situasjonen er flertydig og usikker. Vi argumenterer også for at nødsentraloperatørene ikke er å anse som eksperter på maritime ulykker. Denne meningsskapingen som fester måten operatørene organiserer sitt arbeid på gjør at de kan komme til å ta intuitive beslutninger på sviktende grunnlag i situasjoner som er uvante, kompliserte og flertydige. Ved å være bevisst dette og kunne ta et mentalt skritt tilbake og benytte langsom tenkning, så mener vi at nødsentraloperatørene kan ha mulighet til å jobbe mer fleksibelt, organisk og ta beslutninger som er mer treffsikre i uvante situasjoner.

Oppmerksomhet rundt historiers betydning i meningsskapingsprosesser, bevissthet rundt konsekvensene av å benytte intuitiv beslutningstaking i uvante situasjoner, økonomihensyn og en utvidet kjennskap til redningsskøytene er de overordnede svarene på spørsmålet i oppgavens tittel. Dette kan være av betydning for nødsentraloperatørenes valg av hvilke ressurser som varsles ved maritim ulykke.