Skolens organisering av spesialundervisningen : med fokus på enkeltelevens læringsutbytte.

Abstract

Denne oppgavens tema er skolens organisering av spesialundervisning, med utgangspunkt i praksisfeltet i barneskolen. Temaet er belyst gjennom 4 spesiallærere, som alle har ansvar for undervisning av elever med § 5- vedtak om spesialundervisning. En kvalitativ tilnærming med bruk av semistrukturert intervju er valgt som metode.

Formålet med studien var å få dypere innsikt i hvordan spesialundervisning organiseres på ulike skoler, og samtidig se sammenhengen mellom valg av organiseringsformer og enkeltelevens læringsutbytte. Videre ønsket jeg å undersøke hvordan lærere reflekterer rundt læringsmiljøets betydning for et godt læringsutbytte.

Teoretisk er undersøkelsen forankret i sosiokulturell læringsteori og de to «retningene» å nærme seg spesialundervisning på: det kategoriske perspektiv og det relasjonelle perspektiv. Videre aktualiseres og belyses oppgavens tema gjennom styrende dokumenter, stortingsmeldinger, litteratur og forskning om organisering og vurdering av spesialundervisning, om læringsutbytte og læringsmiljø.

Funnene fra intervjuene indikerer at skolens ressurser og rammer er en styrende faktor som ifølge flertallet av informantene begrenser valgmuligheter angående organiseringsform. Informantene reflekterer rundt sammenhengen mellom organiseringsform og grad av læringsutbytte for enkelteleven. De peker også på manglende systemer for vurdering av læringsutbytte, og på liten innsikt i hvordan andre lærere organiserer og vurderer spesialundervisningen. Samarbeidskulturen på skolen kan synes å ha innvirkning på om spesialundervisning ses og gjennomføres, i et kategorisk eller relasjonelt perspektiv.

Konklusjonen i studien viser blant annet at det på flere skoler fortsatt er behov for arbeid med en felles forståelse av og retningslinjer for organisering og vurdering av spesialundervisning. Informantene i oppgaven ønsker gode systemer og felles fokus i lærerkollegiet.