| dc.description.abstract | The Balanced Scorecard , også kjent som balansert målstyring (BMS) på norsk, ble introdusert av Robert Kaplan og David Norton i en artikkel i Harvard Business Review i 1992 (Kaplan og Norton 1992). BMS har blitt kåret av Harvard Business Review til en av de mest innflytelsesrike ledelsesideene de siste 75 årene (Sibbet 1997: 12). BMS har fått mye oppmerksomhet i praksis. For eksempel viser konsulentselskapet Bain og Companys undersøkelser at konseptet er et av de mest brukte ledelsesverktøyene (Rigby og Bilodeau 2009, 2011, 2013). BMS har også fått mye oppmerksomhet blant forskere. En rekke review-artikler har de seneste årene oppsummert den etter hvert omfattende forskningslitteraturen på BMS (Abdel-Kader, Moufty og Laitinen 2011, Banchieri, Planas og Rebull 2011, Hoque 2014). Sett under ett viser disse artiklene og andre bidrag at det kan være en krevende øvelse å definere hva som ligger i konseptet, siden litteraturen og bruken av konseptet spriker i ulike retninger (Perkins, Grey og Remmers 2014, Soderberg, Kalagnanam, Sheehan og Vaidyanathan 2011). Vi er ikke de første som forsøker å oppsummere forskningslitteraturen på BMS. Heller ikke de første med artikkel i Magma om balansert målstyring (Husby og Løvlie 1998, Stemsrudhagen 2003). Vi ser likevel et behov for en ny artikkel. For det første er disse artiklene publisert en del år tilbake i tid. Konseptet har utviklet seg mye de siste 10–15 årene, og det har også vært et betydelig tilfang av forskningslitteratur på BMS. For det andre vil artikkelen reflektere de forskningsområdene som vi mener er mest sentrale. Av hensyn til omfanget på artikkelen kan vi ikke presentere en uttømmende oversikt over forskningslitteraturen. Den interesserte leser vil derfor kunne ha nytte av å lese andre review-artikler i tillegg til denne. I denne artikkelen kommer vi heller ikke til å fokusere på den praksisorienterte eller normative litteraturen som omhandler hvordan man skal designe og utvikle et velfungerende BMS-system. Denne BMS-metodikken er godt dekket i norske lærebøker (Gjønnes og Tangenes 2012, Hoff 2008, Hoff og Holving 2002). Artikkelen er bygget opp på følgende måte: I del to ser vi nærmere på hvordan konseptet har utviklet seg siden det ble introdusert i 1992, og hvem som har bidratt til utviklingen. I tredje del fokuserer vi på forskning på adopsjon og spredning i ulike kontekster. Del fire omhandler implementering og bruksmønstre i praksis. Deretter i del fem ser på vi på forskning på ulike effekter av implementering og bruk av konseptet. Det siste temaet gjennomgår ulike kritiske perspektiver. Artikkelen avsluttes med en kort oppsummering av status for forskning på området og noen forslag til videre studier, med særlig vekt på norske forhold. | |
