Dannelse i høyere utdanning : en diskursanalyse
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/224563Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne tverrfaglige samfunnsvitenskapelige masteroppgaven er en diskursanalyse av diskusjonen om dannelse i høyere utdanning. Det er filosofen Michel Foucault som tar i bruk lingvistikkens begrep diskurs i en samfunnsanalytisk sammenheng. Filosofene Ernesto Laclau og Chantal Mouffe har bygget videre på Foucaults diskursbegrep. Deres begrepsapparat og diskursteoretiske tilnærming til forståelse av et fenomen innebærer blant annet å avdekke nodalpunkter, artikulasjoner, hegemonier og antagonismer. I analysen av diskusjonen om dannelse i høyere utdanning mener jeg blant annet å finne at det utøves slike virkelighetskonstruksjoner og at det utkjempes kamper om hvilken beskrivelse av virkeligheten som skal gjøre seg gjeldende. Kampene handler om hvor vidt internasjonalisering fører til en liberalisering av høyere utdanning og hvor vidt denne eventuelle liberaliseringen står i konflikt med akademiske idealer. En påstand er at dreiningen mot markedsorientering i utdanning har hatt som konsekvens at poenggivende emner som ivaretar de akademiske idealene er forkortet – og dermed er idealene om dannelse svekket. Utdanningsløpene må stadig svare til strengere krav om effektivitet og normering. I forlengelsen av dette følger en diskusjon om hva eventuelle innføringsfag skal fylles med. Hva skal stå på pensum og hva skal studenten utstyres med for å møte det moderne samfunnet, preget av globalisering, teknologisering og stadige krav om fleksibilitet? Et gjennomgående tema i idéhistoriske og filosofiske tekster om dannelse, i diskusjonen om dannelse i høyere utdanning og i sosiologisk teori er kritisk refleksjon. Kritisk teori og filosofi, og hva det innebærer, er derfor også et hovedtema for denne oppgaven. Innledningsvis operasjonaliseres begrepet om dannelse gjennom en idéhistorisk gjennomgang. Her trekkes det greske paideia, det tyske Bildung og den norske folkedannelsen fram som refleksive dannelsesteorier som er relevante for diskusjonen i høyere utdanning. Avslutningsvis diskuteres makt i diskursen og det foreslås en forståelse av maktbegrep som kan sees i sammenheng med både den idéhistoriske framstillingen men også forestillingene om hvordan dannelsesidealet skal gis mening som kommer fram i diskursen.