Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLundgren, Lise Aurora
dc.date.accessioned2014-09-24T10:14:17Z
dc.date.available2014-09-24T10:14:17Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/221419
dc.description.abstractTittelen på denne studien er skolelederen som veileder. Hensikten med studie er å belyse hvilke faktorer som på best mulig måte kan tilrettelegge for en veiledningssamtale som lærerne finner givende og meningsfull, og som samtidig kan sikre kvaliteten på undervisningen. Lederoppgavene er mangfoldige, og de siste årene har fokuset og kravet om å veilede lærerne blitt mer tydelig. Veiledningens egentlige hensikt med å være en deltakerstyrt samtale der læreren kan utvikle et helhetsperspektiv på egen yrkesutøvelse, har med en instrumentell tankegang i statlige dokumenter endret seg til å fokusere mer på effektivitet, og om læreren oppfyller de kravene som er satt. Veiledning i et slikt perspektiv reduseres til å vurdere praksis. Jeg vil, ved å fokusere på skolelederen som veileder, løfte veiledningssamtalen opp og vise hvilket potensial den har i seg. Oppgavens formål er todelt; å undersøke hvilke kvaliteter som er essensielle for skolelederen i veilederrollen, og hvilke forutsetninger som må være til stede for at konstruktive og berikende samtaler kan finne sted. Jeg bygger studien på uformelle intervjuer med tre avdelingsledere i grunnskolen. De møtes i en konstruert situasjon avskåret fra den hverdagen de vant til. Intervjuene er individuelle, men det reflekterende teamet deltar parallelt i prosessen med konstruktive innspill til hverandre, og kommer med betraktninger på hvordan jeg utøver min veilederrolle. Intervjuene tar sikte på å innhente empiri som kan avdekke veiledningskvaliteter som ble vesentlige i den konkrete konteksten. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming i oppgaven der jeg støtter meg til hermeneutikk og fenomenologi. Forskerspørsmålene har blitt til ved en analytisk tilnærming til teori, forskning og metode. I analysearbeidet har åpen koding og kategorisering blitt brukt som analysestrategi. Oppgaven presenterer teori og forskning som tar utgangspunkt i ulike tilnærminger til veiledning. Den teoretikeren som i stor grad er med på å prege oppgaven, er professor i organisasjonsutvikling og psykologi; Gerard Egan(2002). Han anvender empati som et redskap i samtalen, og hans hjelpemodell blir brukt i veiledningen med avdelingslederne. Førsteamanuensis i veiledningspedagogikk Cato Bjørndal, sosionom Asbjørn Karki Ulvestad og psykolog Karki (2012) og høyskolelektor i pedagogikk Thorbjørn Karlsen (2011) har kompetanse fra ulike felt, og samlet gir de verdifulle bidrag og perspektiver på hvilken kompetanse dagens veiledere trenger å besitte. Sosiolog Greta Marie Skau (2011) kompletterer veiledningsrollen med å framheve betydningen av en personlig kompetanse. Jeg har hovedsakelig valgt teori utfra nyere innfallsvinkler til veiledning. Når det gjelder de forutsetningene som blir vesentlige for å legge gode rammer rundt veiledningssamtalen og samspillet, fremmer Kirkhaug (2013) en ledelsesform der verdier blir et verktøy som skolelederen kan anvende. Verdier kan favne om flere dimensjoner og nå fram til rom som ikke er tilgjengelig med tradisjonelle tilnærmingsmåter til ledelse. Resultatene fra denne studien viser at å utøve veilederrollen som skoleleder er en kompleks og utfordrende oppgave. Hver kontekst er ny. Partene stiller med ulike forutsetninger, ressurser og forventninger til hva samtalen kan bringe. Det stiller store krav til skolelederens lederstil, veiledningsferdigheter, innlevelsesevne og personlige kompetanse. Jeg finner at å gå inn i veilederrollen med en undersøkende holdning er en tilnærmingsmåte som gjør prosessen transparent, og kan vekke tillit slik at partene kan nærme seg et mer likeverdig forhold i veiledningskonteksten. I tillegg har skolelederen et administrativt ansvar. Lederens makt er politisk, og er forankret i ideer om hva som er kritisk og viktig for å nå organisasjonens mål. Foruten en tillitvekkende og karismatisk leder, er en ledelse basert på verdier en styreform som kan legge gode rammer for veiledningssamtalen.
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Buskerud og Vestfoldnb_NO
dc.titleSkolelederen som veiledernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeMPED-UTDLEDnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel