Førskolelæreres kunnskap om tidlig litterasitet : en interjuvundersøkelse

Abstract

Et overordnet mål for utdanning er å bidra til livslang læring for alle, slik at de kan bli aktive medborgere i et demokratisk samfunn. For å oppnå dette blir evnen til å lese og skrive spesielt fremhevet. Senere tids forskning viser at det er nær sammenheng mellom barns språkmestring i førskolealderen og deres senere lese- og skriveferdigheter. Dette har rettet oppmerksomheten mot det arbeidet som gjøres i barnehagen for å fremme barns tidlige litterasitet og førskolelæreres kompetanse på dette området. Denne studien har undersøkt problemstillingen: Hvilke kunnskaper mener førskolelærere de har om barns tidlige litterasitet? I studien er det benyttet kvalitativ tilnærming med bruk av semistrukturert intervju. Det er gjennomført intervju av fem førskolelærere i ordinære barnehager i en liten kommune på Østlandet. Ved å høre førskolelærernes uttalelser og refleksjoner rundt temaet har det vært mulig å få innblikk i det arbeid som gjøres med tidlig litterasitet i disse barnehagene. Studiens hovedfunn er at førskolelærerne i hovedsak knytter arbeid med barns språk til sosial og emosjonell utvikling og ikke til litterasitet som et viktig grunnlag for livslang læring. Språkaktiviteter begrunnes i hovedsak med at barna synes det er gøy og at det vekker deres nysgjerrighet. Førskolelærerne benytter få faguttrykk vedrørende barns læring og temaet språk og kan fortelle lite om hva de lærte i førskolelærerutdanningen om temaene. Det mest overraskende funnet har vært at fire av førskolelærerne husker analyse av barnebøker som et av hovedfokusene innenfor området språk i førskolelærerutdanningen. Ytterligere hovedfunn er at tre av fem førskolelærere fremhever det å behandle og ta vare på bøker som en viktig del av aktiviteten høytlesning. Det er også et sentralt funn at selv om førskolelærerne mener høytlesning er viktig for barns språkutvikling mener de det leses for lite for barn i sin barnehage. Videre er et sentralt funn at alle førskolelærerne mener det viktigste barnehagen kan bidra med i barns læring og utvikling er at barn skal føle de blir sett i hverdagen og oppleve et sosialt fellesskap. Funnene i denne undersøkelsen kan tyde på at det er et ubenyttet potensiale i barnehagene for å fremme og støtte barns tidlige litterasitet og dermed forebygge eventuelle fremtidige lære-, lese- og skrivevansker hos barn.