Samarbeid mellom akupunktører og annet helsepersonell - akupunktørens perspektiv

Abstract

Bakgrunn: Nasjonale føringer fremhever nødvendigheten av samarbeid mellom profesjonsgrupper innen palliativ omsorg.

Hensikt: Artikkelen beskriver akupunktørers samarbeid med autorisert helsepersonell om pasienter i palliativ fase.

Metode: Studien baseres på samtaleintervju med 12 akupunktører, medlemmer av Norsk akupunkturforening, som har behandlet pasienter i palliativ fase. Kvalitativ innholdsanalyse er anvendt.

Resultater: Informantene forteller om mangelfullt samarbeid med autorisert helsepersonell. De fleste tar ikke selv initiativ til samarbeid, snarere tvert imot. To faktorer framheves som forklaring på hvorfor samarbeid unngås: a) Akupunktørene har kjennskap til, eller antakelse om, negative holdinger til akupunktører blant helsepersonell («innsidekunnskap»). Akupunktørene ønsker å unngå det de oppfatter som en devaluering av dem som yrkesutøvere. b) Akupunktørene setter ikke selv av tid og ressurser til samarbeid. Noen forteller om samarbeid, men da med helsepersonell de har en etablert relasjon til. Legene anses av deltakerne som pasientens «portvakt» for det alternative helsemarkedet. Sykepleierne oppleves som mer positive. Kanskje vil legenes «portvakt»-rolle endres dersom sykepleierne får en mer selvstendig rolle i den kommunale palliative omsorgen?

Konklusjon: Informantene beskriver begrenset samarbeid mellom autorisert helsepersonell og akupunktører. I kommunehelsetjenesten er leger og sykepleiere mulige «døråpnere» til alternativ behandling. Konsekvenser eventuelle endringer i «portvakt»-posisjonen kan få for pasienter i palliativ fase, er viktig å følge med på.