Notering av makulære funn : en sammenligning av kliniske undersøkelser med 90D völklinse og funduskamera

Abstract

Målsetting: Formålet med studien var å finne ut om funnene gjort med spaltelampe og 90D völklinse samsvarte med funnene som ble avdekket med fundusfoto. Sekundært ble det designet et system for notering av makulære funn. Metode: Fundusundersøkelse med 90D völklinse ble utført av studenter under veiledning av erfarne optikere, og funn ble ført på et enkelt, dikotomt skjema. Fundusbilder av de samme pasientene ble vurdert individuelt av alle gruppemedlemmene og veileder. Resultatene fra völkundersøkelsen og de enkelte gruppemedlemmenes resultater ble målt opp mot gullstandard. Veileders fundusbildevurdering fungerte som gullstandard. Resultater: Völk 90D mot gullstandard hadde sensitivitet på 27,3 % og spesifisitet 100 % med kappaverdi 0,35 ved generelle funn. Sensitiviteten og spesifisiteten for observatørenes bildevurdering viste stor variasjon med laveste sensitivitet på 63,6 % og høyeste på 100 % mot gullstandard. Konklusjon: Studiet finner at digitale fundusbilder er et mer sensitivt verktøy for å oppdage detaljerte funn i makulaområdet enn spaltelampeundersøkelse med 90D völklinse.