Uro og uklarhet : en kvalitativ studie av sykepleieres erfaringer med delirium i møte med gamle med brudd

Abstract

Fokus for dette studiet er å beskrive sykepleiepraksis overfor gamle pasienter med brudd som står i fare for eller som har utviklet tilstanden delirium. Delirium er en hyppig forekommende tilstand hos gamle som innlegges i sykehus, særlig blant dem som innlegges med brudd. Delirium blir ofte oversett eller oppfattet som demenssykdom. Konsekvenser av delirium er høyere mortalitet, økt liggetid i sykehus, redusert rehabiliteringspotensialet og påfølgende institusjonalisering. Sykepleieres rolle i forebygging og behandling av delirium er sentral og det knyttes store pleieutfordringer til tilstanden.

I studien ble det anvendt halvstrukturerte fokusgruppeintervjuer. Studien ble utført i ortopedisk avdeling ved to sykehus. Studien bekrefter sykepleieres nøkkelrolle i omsorgen for gamle pasienter knyttet til tilstanden delirium. Mangelfull kunnskap gjør det vanskelig for sykepleiere å identifisere og planlegge målrettede tiltak knyttet til gamle pasienter som er i fare for- eller har utviklet delirium. I fremtiden er det nødvendig med praksisforbedringer av sykepleietjenesten til gamle med brudd i spesialisthelsetjenesten for å oppnå kvalitativt bedre tilbud tilpasset denne gruppens særegne behov.