Hvilke erfaringer har sykepleiere med å identifisere delirium hos eldre pasienter ved kommunale observasjons- og etterbehandlingsenheter etter mottak fra sykehus?

Abstract

Introduksjon: På bakgrunn av demografiske endringer vil antall eldre bli flere og forekomsten av delirium bli økende. Delirium er en underdiagnostisert tilstand og en uoppdaget deliriumtilstand kan være stor belastning for pasient og pårørende og utløser en stor økonomisk kostnad for helsevesenet.

Hensikt og problemstilling: Studiens hensikt var å undersøke sykepleieres erfaringer med å identifisere delirium hos eldre pasienter i kommunale observasjons- og etterbehandlingsenheter etter mottak fra sykehus. Studien vil frembringe kunnskap og innsikt i forhold som er viktige ved identifisering av delirium og som kan gi økt fokus rundt fenomenet delirium.

Problemstilling: «Hvilke erfaringer har sykepleiere med å identifisere delirium hos eldre pasienter ved kommunale observasjons- og etterbehandlingsenheter etter mottak fra sykehus?».

Metode: En kvalitativ tilnærming med et eksplorerende design ble benyttet. Individuelle semistrukturerte intervjuer av seks sykepleiere ved fem kommunale observasjons- og etterbehandlingsenheter ble gjennomført for å innhente data til studien. Analysen var inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering.

Resultater: Resultatene viste manglende rutiner og retningslinjer i kartleggingen av delirium. Flere sykepleiere hadde hverken kjennskap til eller anvendte anbefalte kartleggingsverktøy. Sykepleierne benyttet i stor grad seg av tidligere erfaringer og «klinisk blikk» i identifiseringen. Det var stor variasjon i hvordan sykepleierne opplevde egen kompetanse og hvordan de følte seg kompetent til å identifisere delirium. Godt samarbeid med annet helsepersonell og pasientens pårørende var sentralt i identifiseringsarbeidet. Behov for kompetansehevende tiltak ble ytret.

Konklusjon: Sykepleier har en sentral rolle i identifiseringsarbeidet. Imidlertid ser det ut til at det er noe manglende kompetanse hos sykepleierne i å identifisere delirium. Økt kompetanse, innføring av retningslinjer og bruk av kartleggingsverktøy vil kunne bidra til å styrke sykepleierne i deres identifiseringsarbeid, som igjen kan føre til at delirium lettere blir identifisert.

Nøkkelord: Delirium, sykepleier, identifisere, erfaring, kommunale observasjon- og etterbehandlingsenhet

Introduction: Due to demographic changes, the number of elderly people will increase and the incidence of delirium will increase. Delirium is an underdiagnosed condition and an undetected delirium condition can be a great burden for the patient and their relatives and trigger a large financial cost for the health service.

Objective and research question: The objective of the study was to investigate nurses' experiences of identifying delirium in elderly patients in municipal observation and aftercare units after admission from hospital. The study will generate knowledge and insight into factors that are important in the identification of delirium and that can provide increased focus on the phenomenon of delirium.

Research question: 'What experiences do nurses have in identifying delirium in elderly patients at municipal observation and aftercare units after admission from hospital?'.

Method: A qualitative approach with an exploratory design was used. Individual semi-structured interviews with six nurses at five municipal observation and post-treatment units were conducted to collect data for the study. The analysis was inspired by Malterud's systematic text condensation.

Results: The results showed a lack of routines and guidelines in the screening of delirium. Several nurses were neither aware of nor used the recommended screening tools. The nurses made extensive use of previous experience and a 'clinical perspective' in their identification. There was great variation in how the nurses perceived their own competence and how they felt competent to identify delirium. Good cooperation with other healthcare personnel and the patient's next of kin was central to the identification work. The need for competence-enhancing measures was expressed.

Conclusion: Nurses play a key role in the identification work. However, it appears that there is some lack of competence among the nurses in identifying delirium. Increased competence, the introduction of guidelines and the use of screening tools may help to strengthen the nurses' identification work, which in turn may lead to delirium being identified more easily.

Keywords: Delirium, nurse, identify, experience, municipal observation and aftercare unit