Velferdsteknologi i demensomsorgen: Pårørendes erfaringer

Abstract

Bakgrunn: Omtrent 800 000 personer i Norge innehar en pårørenderolle, hvorav omtrent halvparten av disse er pårørende til Personer med Demens (PmD). Pårørende til PmD opplever stor belastning, og offentlige dokumenter har satt pårørendes utfordringer i fokus. Velferdsteknologi skal være en støtte for pårørende. Forskning viser imidlertid at velferdsteknologi både kan redusere og tilføre omsorgsbyrde til pårørende.

Hensikt: Studiens hensikt er å få innsikt i pårørendes erfaring med bruk av velferdsteknologi for hjemmeboende personer med demens. Vi ønsker å undersøke hvilke oppgaver pårørende har ved bruk av velferdsteknologi, samt hva som kreves i form av kapasitet, ferdigheter og ressurser for å ivareta slike oppgaver.

Teoretisk forankring: Studien bygger på relevant forskning på feltet. Det anvendes et teoretisk rammeverk fra et sosioteknisk perspektiv, med vekt på to av rammeverkets kjernespørsmål. Det teoretiske rammeverket og tidligere forskning vil gjennomgås i diskusjonen for å svare på vår problemstilling.

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming, med et utvalg av åtte pårørende til PmD. Vi har utført intervjuer med semistrukturert tilnærming, og videre benyttet systematisk tekstkondensering som analysemodell.

Resultat: Våre resultater viser at erfaringene omkring velferdsteknologi var varierende, hvor teknologien både ga trygghet og økt omsorgsbelastning. Funnene viser at alle deltakerne i varierende grad opplevde ansvar og oppgaver knyttet til velfersteknologi, hvor pårørendes kapasitet for å ivareta slike oppgaver varierte.

Konklusjon: Vår studie viser at personer med demens har begrenset evne til å ivareta oppgaver knyttet til velferdsteknologi, noe som gjør at oppgavene overlates til pårørende. Pårørendes kapasitet og tjenestens ressurser til støtte og oppfølging, utgjør viktige faktorer for vellykket bruk av velferdsteknologi til personer med demens. Funnene våre vise imidlertid utfordringer på dette område, hvor helse-, omsorg- og velferdstjenester bør ta stilling til denne problemstillingen i fremtidig praksis.

Nøkkelord: velferdsteknologi, demens, pårørende, hjemmeboende

Background: Approximately 800,000 people in Norway hold a caregiving role, of which about half of these are caregivers for persons with dementia (PmD). Caregivers experience significant burdens, and public documents have highlighted the challenges faced by caregivers. Assistive technology is intended to support caregivers. However, research indicates that assistive technology can both decrease and add to caregiver burden.

Purpose: The study aims to gain insight into caregivers' experiences using assistive technology for home-dwelling PmD. We intend to explore the tasks caregivers undertake when using assistive technology, as well as the capacity, skills, and resources required to fulfil these tasks.

Theoretical basis: The study builds upon relevant research in the field. It employs a theoretical framework based on a socio-technical perspective, with emphasis on two of the framework´s key questions. The theoretical framework and previous research will be reviewed in order to reach a conclusion on our research question.

Method: The study adopts a qualitative approach, with a sample of eight caregivers to PmD. We have conducted interviews using a semi-structured approach, and further utilized systematic text condensation as an analysis method.

Findings: Our results show that experiences with assistive technology varied, where the technology provided both safety and increased caregiver burden. The findings indicate that all participants experienced varying degrees of responsibilities and tasks related to assistive technology, where the capacity of caregivers to handle such tasks varied.

Conclusion: Our study demonstrates that people with dementia have limited ability to handle tasks related to assistive technology, leading to these tasks being delegated to caregivers. The capacity of the caregivers and the service´s resources for support and follow-up constitute represent important factors for the successful use of assistive technology for people with dementia. However, our findings reveal challenges in this area, where healthcare services should address this issue in future practice.

Keywords: assistive technology, dementia, family caregiver, home-dwelling