Medierende effekt av jobb engasjement mellom autonomi/arbeidsmengde og intensjon om å bli i jobben blant sykepleiere og helsefagarbeidere som jobber i kommunale helsetjenester
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3142260Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Bakgrunn: Ifølge rapporter, så er mangel på sykepleiere en av de største utfordringene i helsevesen verden rundt. Arbeidsmengde og selvstendighet i arbeidet er noen av faktorene som påvirker bevaringen av sykepleiere. Arbeidsengasjement blir strategisk viktig innenfor sykepleie, det leder til økt positivt arbeidsutfall og reduserer negativt arbeidsutfall. JD-R modellen definerer hvordan arbeidsmengde/selvstendighet påvirker intensjonen om å bli i arbeid gjennom arbeidsengasjement. Formålet med denne studien var å utforske hvordan arbeidsmengde/selvstendighet påvirker sykepleieres og hjelpepleieres intensjon om å bli i arbeid i norske kommuner, gjennom den medierende effekten av arbeidsengasjement.
Metoder: En tverrsnittstudie ble utført mellom Juli og November 2023 i 40 kommuner. Data ble samlet gjennom et spørreskjema i «nettskjema», som inkluderte instrumenter som målte arbeidsmengde, selvstendighet, engasjement i jobben og intensjoner om å bli, i tillegg til demografiske variabler og arbeidskarakteristikk. Studien består av totalt 98 sykepleiere og hjelpepleiere. Regresjonsanalyser ble brukt til å analysere den medierende effekten arbeidsengasjement har på arbeidsmengde/selvstendighet og intensjoner om å bli i arbeid, og samtidig til å kontrollere for demografiske variabler og arbeidskarakteristikk.
Resultater: Respondentene opplevde totalt sett moderate nivåer av arbeidsmengde, autonomi arbeidsengasjement og intensjon om å bli i jobben. Arbeidsmengde og autonomi hadde ingen direkte sammenheng med intensjon om å bli i jobben etter å ha kontrollert for sosialdemografiske variabler og arbeidskarakteristikker. Funnene viser ellers at arbeidsengasjement hadde positiv sammenheng med intensjon om å bli i jobben, og det medierer forholdet mellom;(1) arbeidsmengde og intensjon om å bli, og (2) selvstendighet og intensjon om å bli. Den indirekte effekten mellom arbeidsmengde/autonomi og intensjon til å bli i jobben, var derfor signifikant.
Konklusjon: Arbeidsengasjement medierer forholdet mellom arbeidsmengde/autonomi og intensjon om å bli i jobben. Det er imidlertid behov for ytterligere forskning på den medierende effekten av arbeidsengasjement mellom arbeidsmengde og intensjon om å bli, mens det kontrolleres for utbrenthet. Background: According to reports, a shortage of nurses is one of the biggest challenges in healthcare worldwide. Workload and job autonomy are some of the factors affecting the retention of nurses. Work engagement is becoming strategically important in nursing, it leads to positive job outcomes and decreases negative job outcomes. The JD-R model defines how workload/autonomy affects intention to stay through work engagement. The aim of this study was to explore how workload/autonomy affect the intention to stay of RNs and auxiliary nurses working in municipalities, through the mediating effect of work engagement.
Methods: A cross sectional study was conducted between July and November 2023 in 40 municipalities. Data was collected using a questionnaire through «nettskjema», which included instruments measuring workload, autonomy, work engagement and intention to stay, as well as demographic variables and work characteristics. The study yielded a total of 98 RNs and auxiliary nurses. Regression analysis were used to analyse the mediating effect of work engagement on workload/autonomy and intention to stay, while controlling for the demographic variables and work characteristics.
Results: Overall, the respondents experienced moderate levels of workload, autonomy, work engagement and intention to stay in their jobs. Workload and autonomy did not have direct significant associations with intention to stay. Findings show however that work engagement is positively and significantly associated with intention to stay, and it mediates the relationship between; (1) workload and intention to stay, and (2) autonomy and intention to stay. The indirect effects between workload/autonomy and intention to stay through work engagement, was therefore significant.
Conclusion: Work engagement mediates the relationship between workload/autonomy and intention to stay. There is however a need for further research looking into the mediating effect of work engagement between workload and intention to stay, while controlling for burnout.