"Flytende" modernitet: en solid metafor?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3141910Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteravhandlingen er en kritisk analyse av Zygmunt Baumans metafor om «flytende modernitet». Gjennom kvalitativ innholdsanalyse av Baumans virke etter 2000, inkludert kritisk og biografisk sekundærlitteratur og sosiologiske forskningsartikler, anvender jeg filosofisk hermeneutikk, immanent kritikk og dekonstruksjon som analysemetoder. Mitt formål er å avdekke metaforens styrker, svakheter og ulike anvendelser, for å forsøke å bidra til diskusjoner om denne metaforens rolle i samfunnsvitenskap.
Som en samtidsdiagnose formidler metaforen at individer og samfunn i den fluide tilstanden av flytende modernitet er frakoblet tradisjonelle solide strukturer. Bauman legger vekt på svekkelsen av sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle normer, verdier, institusjoner, identiteter og tilknytninger. Han fremhever det han anser som utbredt usikkerhet, frykt, isolasjon og kunstighet med forbrukerkultur som det overordnede og paradoksale sosiale limet som samtidig isolerer og inkluderer individer i samfunn.
Jeg utfordrer hvordan Baumans konstruerer en skarp dikotomi mellom prosesser og fenomener som han anser som solide og flytende. Hans kritikk av globalisering, nyliberalisme og forbrukerkultur utfordres av andre samfunnsforskere som anerkjenner positive sider ved flytende modernitet som han neglisjerer. Mens Baumans budskap er demokratisk og humanistisk, kritiserer han samtidig sosiale former og underkjenner mangfoldet i individuell og sosial handlekraft. Jeg adresserer mulige bekymringer vedrørende hans dystopiske samtidsbilde, og vektlegger ansvaret som følger med hans innflytelse som en anerkjent sosiolog.
«Flytende modernitet» fungerer som en rotmetafor idet den utgir seg for å være en grunnleggende representasjon av den sosiale virkeligheten. Imidlertid skiller den seg fra andre etablerte samfunnsmetaforer både strukturelt og metodologisk. Til tross for avvik fra vanlig sosiologisk praksis i Baumans metodologi, spiller metaforen likevel en betydelig rolle i samfunnsvitenskap. Jeg konkluderer med at rollen forblir trygg gjennom metaforens popularitet blant forskere, dens potensiale for å lede til nyansert kunnskap når forskere videreutvikler den, og dens poetiske kvalitet som kan inspirere og engasjere til vitenskapelige og sosiale formål. This master’s thesis constitutes a critical analysis of Zygmunt Bauman’s metaphor of «liquid modernity». Through qualitative content analysis of Bauman’s work post-2000, including critical and biographical secondary literature and sociological research articles, I employ philosophical hermeneutics, immanent critique, and deconstruction as analytical methods. My purpose is to uncover the strengths, weaknesses, and various applications of the metaphor, attempting to contribute to discussions on this metaphor’s role in social science.
As a societal diagnosis, the metaphor conveys that individuals and societies in the fluid state of liquid modernity are detached from traditional solid structures. Bauman emphasizes the weakening of social, economic, political, and cultural norms, values, institutions, identities, and affiliations. He highlights alleged widespread uncertainty, fear, isolation, and artificiality with consumer culture serving as the overarching and paradoxical social adhesive that concurrently isolates and includes individuals in society.
I challenge Bauman’s construction of a sharp dichotomy between the processes and phenomena he deems solid and liquid in modern society. His critique of globalization, neoliberalism, and consumer culture is contested by other social scientists who acknowledge positive aspects of liquid modernity that he neglects. While Bauman’s message is democratic and humanistic, he simultaneously criticizes social forms and underestimates the diversity of individual and social agency. I address potential concerns about his dystopian image of society and emphasize the responsibility that comes with his influence as a renowned sociologist.
«Liquid modernity» functions as a root metaphor, attempting to play the role as a fundamental representation of reality. However, it differs structurally and methodologically from other established sociological metaphors. Nevertheless, despite the presence of deviations from common sociological practices in Bauman’s methodology, the metaphor still plays a significant role in social science. I conclude that this role remains secure due to its continuing popularity, its potential to lead to nuanced knowledge when further developed by researchers, and its poetic quality rendering it capable of inspiring engagement in scientific and social pursuits in general.