Overtredelsesgebyr - et nødvendig onde?

Abstract

Denne masteroppgaven tar sikte på å utforske tilsynsforvaltningen i Norge, der fokuset rettes mot virkemidler og hvordan en økt bruk av administrative sanksjoner kan være med på å påvirke samfunnsmessige forhold. Med denne tematikken har jeg gjennomført en kvalitativ casestudie av Arbeidstilsynet og en kartlegging av deres bruk av overtredelsesgebyr fra 2014 til 2024. Oppgavens problemstilling stiller spørsmål ved tilsynets økte bruk av overtredelsesgebyr og de samfunnsmessige konsekvensene av dette.

Formålet med undersøkelsen er å se på hvordan en stadig økende bruk av administrative sanksjoner, kan være med på å påvirke samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og virksomheter i det norske arbeidslivet. Her skiller Arbeidstilsynet seg ut, både som et av de største tilsynsorganene, men også i antall vedtatte overtredelsesgebyrer. For å undersøke denne utviklingen, benytter jeg meg av et teoretisk rammeverk for å kartlegge lovlydighetsmotivasjoner og teorier rundt regulering for å undersøke Arbeidstilsynets strategivalg. Oppgavens empiri er innhentet ved bruk av allerede eksisterende dokumenter, men også i form av intervju fra seksjonsledere i Arbeidstilsynet.

Funn i oppgaven kan tyde på at den økte bruken av overtredelsesgebyr hos Arbeidstilsynet er to-delt: styringsintstruks fra overhørende departement og intern-filosofi hos tilsynet selv. Det kan virke som at strategivalget fra tilsynet ikke nødvendigvis støttes av seksjonsledere og inspektører, hvor det fremkommer en usikkerhet i overtredelsesgebyrets omfang. De samfunnsmessige konsekvensene kan gjenspeiles i betraktninger om tillit og spørsmål rundt Arbeidstilsynets legitimitet. Det kan ikke utelukkes at andre faktorer som ikke er plukket opp i undersøkelsen kan spille inn