Saksbehandling i barnevernet -En litteraturstudie om skjønnets rolle i barnevernet og ledelsens påvirkning av denne

Abstract

Denne oppgaven ser på skjønnets rolle i barnevernets saksbehandling, og om det er momenter fra ledelsen som kan påvirke dette. Saksbehandlerne i sin rolle som bakkebyråkrat står ovenfor en rekke dilemmaer knyttet til skjønn og regler. Disse dilemmaene fører med se ulik krav som gjør at interessene til saksbehandlerne og ledelsen er forskjellige. Saksbehandlerne vil benytte skjønn for å fatte de beste tiltakene til sakene de behandler. Ledelsen er med på faglige avgjørelser samtidig som de har administrative oppgaver. Derfor blir de fanget mellom å gjøre de beste tiltakene og tilfredsstille kravene fra myndighetene. Empirien viser at saksbehandlerne ikke har nok ressurser til å fatte de beste tiltakene. I tillegg vises det til at skjønn krever mye fra saksbehandler som fagperson dette gjør deres arbeid komplekst. Resultatet av dette er at saksbehandlerne føler på usikkerhet rundt håndtering av saker. For å lette på denne kompleksiteten foreslås standardisering som en løsning slik at saksbehandler lettere skal vite hvilken informasjon som skal hentes og hvordan denne skal behandles.

Diskusjonen i oppgaven går på at standardisering og mindre vekt på skjønn skal gjøre at barnevernet kan fatte bedre tiltak. Dette viser seg å ikke stemme fordi en slik innføring vil gjøre saksbehandlerne mer rutinebaserte dette er negativt for deres refleksjonsevne. Derfor foreslås det en balansering mellom skjønn og standardisering. Hvor skjønnet beholdes slik at barnevernet kan være tilpasningsdyktige. Samtidig kan de bruke standardisering slik at de vet hvilken informasjon som er viktig og hvordan denne skal brukes. Dette vil kunne gi barnevernet gode forutsetninger til å fatte bedre tiltak. I denne prosessen er ledelsen i barnevernet sentrale siden de må tilrettelegge for en god organisasjonskultur. Dette er viktig for å skape et godt læringsmiljø, dette vil utvikle saksbehandlernes refleksjonsevne. En god organisasjonskultur vil også hjelpe når standardisering skal innpasses og kontrolleres i organisasjonen.

In this thesis I wanted to analyze how much influence discretion has in the procedures of child protection services in Norway. In addition, I wanted to see if and possibly which factors from the management could affect the caseworker’s discretion. The thesis highlights different interests between the caseworkers and the leaderships as the source of conflict. Different studies show how caseworkers wants to use discretion to determine the needs of each case. However, they feel overwhelmed by the number of cases and their complexity. The major challenges caseworkers point to is lack of resources which leads to uncertainty in their decision making. The management on the other side feels pressured to accommodate the demands from the environment.

Different articles point to standardization as a solution to this conflict of interests. Where the purpose of standardization is to make the routines in the organization clearer. This will make the caseworkers more aware of which information they need. Standardization will also strengthen this information which will make the assessments easier for the caseworkers. On the other hand, studies in this thesis shows that standardization will make the caseworkers more focused on routines. This will damage their critical thinking which will worsen their discretion. Therefore, I refer to a study which focuses on balancing the exercise of discretion with the implementation of standardization. This will make the assessments of the cases better because the standardization will give instructions on which information that’s important, and how to get it. On the other hand, keeping the discretion is important so that the case workers can adapt the measures to each case. To balance discretion and standardization studies shows the importance to develop good organizational and learning culture. In these circumstances the leaderships’ role and accountability is shown as crucial.