Fra hendelse til hendelse - tilbakeføring av kunnskap til praksis i politiet

Abstract

I denne avhandlingen har jeg valgt å ta utgangspunkt i politiet som organisasjon og prosessen knyttet til offentlige evalueringer. Prosessen er ment å tilrettelegge for kunnskapsoverføring fra en ekstraordinær hendelse til en annen gjennom offentlige evalueringsrapporter. Politiet skal være en organisasjon basert på læring, og bruk av evalueringer er et ledd for å tilrettelegge for dette (Politidirektoratet, 2020, s. 216). Formålet med avhandlingen var å undersøke hvordan offentlige evalueringer bidro til læring for politiet gjennom en abstrahering av kunnskap fra de ekstraordinære hendelsene. For å svare ut dette ble følgende problemstilling valgt; Hvordan sirkulerer kunnskap i politiet etter ekstraordinære hendelser gjennom offentlige evalueringer?

Undersøkelsene ble gjennomført kvalitativt med casestudie som forskningsdesign. Under datainnsamlingen ble det benyttet to forskjellige kilder til data; arkivkilder og intervjuer. Intervjuene var med personell fra nasjonalt operasjonelt nivå og nasjonalt taktisk nivå, henholdsvis Politidirektoratet, Politihøgskolen og tre politidistrikt. Gjennom en abduktiv tilnærming ble datamaterialet analysert, og kategorisert ut ifra overordnet problemstilling og forskningsspørsmål. Avhandlingen tar utgangspunkt i Latour (1999) sine teorier for sirkulerende referanse og «oversettelse», og ser dette opp mot teorier for organisasjonslæring. Ved bruk av disse teoriene fulgte jeg abstraheringen av kunnskap fra ekstraordinære hendelser for videre tilbakeføring av kunnskap til organisasjonen.

Analyse og drøfting viser hvordan det eksisterer en systematikk for abstrahering av kunnskap gjennom offentlige evalueringsrapporter, men at prosessen for tilbakeføring av kunnskap til praksis fremstår mangelfull. Ved å undersøke de offentlige evalueringsprosessene viser jeg aktørenes betydning for spredning og implementering av kunnskap i organisasjonen. Undersøkelsene avdekte et engasjement knyttet til å dra læring fra de ekstraordinære hendelsene, men organisasjonen mangler både kapasitet og prioritering for implementering av læringspunktene. Gjennom avhandlingen viser jeg videre til hvordan ulike faser i den offentlige evalueringsprosessen påvirker spredning av kunnskap i organisasjonen, og hvilke faktorer som har betydning for denne prosessen.

Nøkkelord: kunnskap, organisasjonslæring, sirkulerende referanse, oversettelse

I have chosen to base my thesis on the police as an organization and the process related to public evaluations. The process is intended to facilitate the transfer of knowledge from one extraordinary event to another through public evaluation reports. The police must be an organization based on learning and the use of evaluation is part of facilitating for this process (Politidirektoratet, 2020, s. 216) The purpose of this thesis was to investigate how public evaluations contributed to learning for the police through an abstraction of knowledge from the extraordinary events. To answer this the following problem was chosen; How does knowledge circulate in the police after extraordinary events through public evaluations?

The studies were conducted qualitatively through a case study as a research design. During the data collection, two different sources of data were used: archival sources and interviews. The interviews were conducted with personnel from the national operational level and the national tactical level, respectively the National Police Directorate, the Norwegian Police University College and three police districts. Through an abductive approach, the data material was analyzed, and categorized based on the overall problem and research questions. The dissertation is based on Latour's (1999) theories of circulating reference and translation cycles, then contrasts this with theories of organizational learning. Using these theories, I followed the abstraction of knowledge from extraordinary events for further return of knowledge to the organization.

Analysis and discussion show how there exists a system for abstracting knowledge through public evaluation reports, but the process for implementing knowledge to practice appears to be inadequate. By examining the public evaluation processes, I show the importance of the actors for the dissemination and implementation of knowledge in the organization. The surveys revealed a commitment to learning from the extraordinary events, but the organization lacks both capacity and prioritization for implementing learning points. Through the thesis I also refer to how different phases of the public evaluation process affect the dissemination of knowledge in the organization and the factors important for this process.

Keywords: knowledge, organizational learning, circulating reference, translation