Samskapende tjenesteinnovasjon i helsefremmende tjenesteutvikling i offentlig sektor: en studie av et tverrsektorielt pilotprosjekt for unge brukere, med unge brukere

Abstract

Avhandlingen vil presentere et pilotprosjekt som har utviklet en helsetjeneste for ungdom mellom 13- 25 år som har utfordringer knyttet til psykisk helse og/ eller avhengighetsproblematikk. Det undersøkes hvordan prosjektet har benyttet samskaping i sin tjenesteutvikling. Det viser seg manglende forskning på samskaping med ungdom særlig i offentlig, tverrsektoriell dimensjon som pilotprosjektet. Spørsmålet som stilles er dermed; «Hvordan bør samskapende tjenesteinnovasjon foregå for å bidra til helsefremmende tjenester?»

For å besvare problemstillingen ble det benyttet kvalitativ metode gjennom casedesign hvor det ble innhentet data fra tre ulike kilder; intervju med ungdom og nøkkelinformant, observasjon og arkivdata. Fire hovedfunn ble gjort, hvor ett underfunn bygget bro til resten. Funnene inkluderer kjente perspektiver som indikerer et paradigmeskifte i organisatoriske modeller og institusjonelle logikker, med etablering av en ny kultur for samskaping. Et underfunn viste perspektiver på makt og styring i samskapingsprosessen, samt betydningen av autentisitet og likeverdighet hos ledere for ungdomsdeltakelse. Til slutt ble betydningen av å gjenkjenne sitt bidrag til samskapingsprosessen i tjenesten fremhevet. Disse faktorene påvirket i stor grad ungdommens inkludering i å utvikle effektive helsetjenester.

Konklusjonen påpeker at studien ikke fyller gapet i forskningen på tverrsektoriell samskaping med ungdom, men gir indikasjoner på lederegenskaper for resultat og deltakelse hos ungdom.

This thesis will present research in a pilot project that has developed a healthcare service for youth aged 13-25 facing challenges related to mental health and/or addiction issues through co- creation. There is a lack of research on co-creation with youth, especially in the public, cross-sectoral dimension like the pilot project. Therefore the question posed is: "How should co-creative service innovation unfold to contribute to health-promoting services?"

To address the issue, a qualitative method through case design was chosen, gathering data from three different sources: interviews with young adults and key informant, observation, and archive data. Four main findings were made, with one sub-finding bridging the others. The findings include known perspectives indicating a paradigm shift in organizational models and institutional logics, establishing a new culture of co-creation. The sub-finding showned perspectives on power and control in the co-creation process, as well as the importance of authenticity and equity in leadership for youth participation. Finally, the importance of recognizing one's contribution to the co-creation process in the service was emphasized. These factors significantly influenced youth inclusion in developing effective healthcare services. The conclusion points out that the study does not fill the gap in research on crosssectoral co-creation with youth but provides indications of leadership qualities for youth outcomes and participation.