Bruk av skjønn ved elektronisk kontroll. En studie om skjønnsvurderinger i en egnethetsvurdering

Abstract

Oppgaven tar for seg problemstillingen om hvordan bruk av skjønn påvirker vurderingene om fotlenkesoning.

Hensikten med denne studien er å belyse hvordan skjønnsmessige vurderinger påvirker vurderingene til den alternative soningsformen elektronisk kontroll (EK). Etter å ha intervjuet, observert og lest vurderinger til ansatte i friomsorgen, er det kommet frem gjennom kvalitativ metode, at skjønnsmessige vurderinger i en egnethetsvurdering er sentrale. Forskningsdeltakerne i studien beskriver et paradoks mellom lovgivningen og bruk av skjønn i sine vurderinger. Forskningsdeltakerne følger lovgivningen nøye og pålitelig, og sier selv at de bruker lite skjønn. Av det som kommer frem spesielt i intervjuer og i deres vurderinger, viser det seg at subjektive betraktninger kommer tydelig til anvendelse i vurderingene. Likevel er de bundet av sterke vurderingskriterier som står ved siden av straffegjennomføringsloven. I tillegg er de bundet til et kravskjema, der de går gjennom vilkår som domfelte må oppfylle for at de skal kunne få sone med EK.

Mine funn viser at tanken om å bruke skjønn på en profesjonell måte, fremstilles som et tydelig ønske i intervjuene. En slik måte å vurdere på er nødvendig for at personlige betraktninger ikke skal anvendes, samtidig som det skaper mulighet for å tilrettelegge individuelle hensyn. Mine funn viser at forskningsdeltakernes tilnærming er ulik for å vurdere domfeltes motivasjon. Deltakerne uttrykker at motivasjonen til domfelte veier tungt i vurderingene deres. Det å forholde seg til loven alene, er ikke tilstrekkelig for å vurdere domfeltes egnethet til å sone med fotlenke. I praksis bruker de mye av sitt personlige skjønn inn i vurderingen, uten å tenke over det og faktisk mene det. Relasjonen mellom ansatte og domfelte spiller en tydelig rolle i hvordan skjønnsvurderingene praktiseres. Emosjonell tilknytning viser at deltakerne får medfølelse for situasjonen domfelte er i, og ønske om å bidra positivt står sterkt. Det fremgår klart i intervjuene at deltakerne i studien ikke er klar over at de anvender sitt personlige skjønn i vurderingene.

Denne studien kan ses på som et viktig bidrag i forbindelse med utviklingen av ansatte i friomsorgen. Det er mye forskning på fengselsbetjenter og lite på ansatte som jobber med straff i samfunnet. Ansatte som jobber med straff i samfunnet har en annen problemstilling når det kommer til skjønnsbruk enn fengselsbetjenter. Domfelte lever i all hovedsak livene sine så godt som normalt i eget hjem. Dette gjør at ansatte og domfelte ikke får en relasjon over en lenger tid, når vurderingen tas. Relasjonsbyggingen er kort og det handler om vurderinger som må tas her-og-nå. Det å kunne bøye på reglene kan være utfordrende, samtidig kan man ikke se alle på lik linje, med bakgrunn i lovgivningen. Domfeltes motivasjon er en viktig faktor i vurderingene på EK. Domfelte tar i større grad del i sin egen soning, og kan i større grad påvirke utfallet. Forskningsdeltakerne i denne studien er veldig oppmerksomme på at domfelte selv kan styre mye av vurderingene, samtidig som deltakernes «følelse» av domfeltes motivasjon spiller viktig stor rolle.

Nøkkelord: skjønnsvurderinger, lovgivning, krav, motivasjon og relasjon

This thesis addresses the issue of how discretion affects assessments regarding electronic monitoring. The purpose of this study is to illuminate how discretionary judgements influence evaluations of the alternative sentencing for of electronic monitoring. After interviewing, observing, and reading evaluations from probation officers, it has emerged through qualitative methodology that discretionary judgements in suitability assessments are crucial. The research participants describe a paradox between legislation and the use of discretion in assessments. They diligently adhere to legislation and reliably state that they exercise little discretion themselves. However, what becomes evident especially in interviews and in their evaluations is that subjective considerations are clearly applied. Nevertheless, they are bound by stringent evaluation criteria alongside the Penal Enforcement Act. Additionally, they are bound to a requirement form, where they go through conditions that they convicted must meet in order to be eligible for electronic monitoring.

My findings indicate that the idea of using discretion in a professional manner is portrayed as a clear desire in the interviews. Such a way of assessing is necessary to prevent personal considerations from being applied while also providing the opportunity to accommodate individual considerations. My findings show that research participants' approaches differ in evaluating the motivation of the convicted. The participants express that the motivation of the convicted heavily influences their assessments. Merely adhering to the law alone is not sufficient to evaluate the suitability of the convicted for electronic monitoring. In practice, they incorporate much of their personal discretion into the assessment, without realizing it. The relationship between staff and the convicted plays a clear role in how discretionary assessments are practiced. Emotional attachment shows that participants have compassion for the situation the convicted are in, and the desire to contribute positively are strong. It is clear from the interviews that the participants in the study are not aware that they are applying their personal discretion in the assessments.

This study can be seen as an important contribution to the development of probation officers in probation services. There is much research on prison officers and little on probation officers working with punishment in the community. Probation officers working with punishment in the community face a different issue when it comes to the use of discretion than prison officers. Convicts largely live their lives almost normally. This means that probation officers and convicts do not build a relationship over a longer period when the assessment is written. Relationship-building is brief, and it's about assessments that need to be made here and now. Being able to bend the rules can be challenging; at the same time, not everyone can be seen on equal terms, based on legislation. The motivation of the convicted is an important factor in probation officers’ assessments. Convicts are more involved in their own sentencing and can influence the outcome to a greater extent. The research participants in this study are very aware that the convicted can influence much of the assessments, while the participants' "sense" of the convicted's motivation also plays a significant role.

Key words: discretion, legislation, demand, motivation and relationship