• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • 3 Masteroppgaver
  • Master i idrett, kroppsøving og friluftsliv
  • View Item
  •   Home
  • 3 Masteroppgaver
  • Master i idrett, kroppsøving og friluftsliv
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kan håndballspesifikk egentrening forbedre tekniske ferdigheter? En undersøkelse av håndballspilleres opplevelse av selvbestemt trening, prestasjonsprofil og prosessmål

Forberg, Tor Henning
Master thesis
Thumbnail
View/Open
no.usn:wiseflow:7102395:58934806.pdf (1.622Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/3138122
Date
2024
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i idrett, kroppsøving og friluftsliv [243]
Abstract
I håndballen er det liten tradisjon for at spillerne er med på å bestemme innholdet i treningen. Med bakgrunn i dette har masteroppgaven undersøkt om en kort periode med håndballspesifikk egentrening kan forbedre tekniske ferdigheter som utøverne selv ønsker å trene på. Utøverne utarbeidet selv en prestasjonsprofil med kartlegging av kravene til sin spillerposisjon og rangerte deretter egne ferdigheter. Etter dette utarbeidet spillerne prosessmål rettet mot en eller to selvvalgte teknikker.

I et forsøk på å se problemstillingen fra flere ulike sider, ble metodetriangulering anvendt. Her kombinerte jeg kvantitative data fra spillernes før- og etter-rangering i prestasjonsprofilene, med egne observasjoner av treningen, samt intervjuer med spillere fra ulike posisjoner etter endt egentreningsperiode. Dette for å sikre en bred forståelse av hvordan spillerne opplevde den håndballspesifikke egentreningen og påvirkning på teknikk.

Funnene underbygger resultater fra tidligere forskning om at prestasjonsprofiler, målsetting og selvbestemmelse i trening ofte virker prestasjonsfremmende. Selv om egentreningen kun varte 8*15 minutter, opplevde spillerne fremgang i den selvvalgte teknikken. Årsaker til dette så ut til å være at spillerne ble mer bevisste om ulike krav til spillerposisjonene, og hva de måtte trene på for å bli bedre. Bevisstheten førte til nyttige refleksjoner og økt kunnskap hos utøverne. Det at spillerne trente spesifikt, og ikke måtte tenke på mange ulike krav samtidig, var også positivt for utviklingen av prosessmålet. De gode erfaringene og de konstruktive tilbakemeldingene spillerne fikk underveis bidro til at spillerne opplevde forbedring av ferdigheter, mestringstro og motivasjon for teknikktrening.

Funnene impliserer at håndballtrenere og andre trenere i ballspill bør vurdere å teste ut metoden. Før oppstart må en anbefale at treneren har noe kunnskap om prestasjonsprofiler og målsettingsarbeid, og er bevisst på at de ulike spillerne får nok repetisjoner. Det individuelle fokuset passer godt inn i en «off-season»-periode, men kan trolig også fungere i sesong, siden hver sekvens går raskt. Trenere kan også prøve ut egne varianter, ettersom prestasjonsprofiler og målsetting fungerer hver for seg og innenfor andre tema enn teknikk.
 
 
 
Publisher
University of South-Eastern Norway

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit