Den stuttrova sauen -vevde bekledningsstoffer av ull fra gammalnorsk spælsau.

Abstract

Denne avhandlingen handler om den gammalnorske spælsauen og dens plass i norske historiske og nåværende tekstiltradisjoner. Det er undersøkt hvilke praksiser vi har hatt i bearbeidingen fra ull til ferdig vevde bekledningsstoffer i perioden 1780-1900, for å se om det er glemte teknikker som kan være nyttige for oss i dagens tekstilproduksjon. Det historiske materialet som legges fram representerer en oversikt over og en utdyping i forhold til kunnskapen som hittil har vært allment tilgjengelig innenfor dette området. Det er funnet enkelte forskjeller i tekstilpraksisene rundt den gammalnorske spælsauen i forhold til nyere crossbredsauer, blant annet at den har vært klipt flere ganger i året enn andre saueraser. Et annet funn er at det ser ut til å være en sammenheng mellom vadmel i vevbindingen treskaftet kypert og gammalnorsk spælsau. Det ser ut til å være et underutnyttet potensiale i de spesifikke mulighetene denne ulla har i dagens produksjon for å valkes til holdbare, varme og bærekraftige stoffer. Avhandlingen presenterer utvikling av nye garntyper og veving av vadmel som mulige løsninger i forhold til en bedre ressursutnyttelse av ulla fra gammalnorsk spælsau.

Undersøkelsene bygger på analyser av innsamlet materiale i Anna Grostøls samlinger, bestående av tekstilprøver og intervjuer med informanter som levde på 1800-tallet. I tillegg er tilgjengelig historisk og lokalhistorisk litteratur fra ulike deler av landet gjennomgått og det er gjennomført en registrering av vevbindinger i et utvalg av Drammens museums tekstilsamling.

Det har stått sentralt i prosjektet å undersøke hvilke muligheter den dobbelte fellen til spælsauen har gitt oss historisk og hvilket mulighetsrom vi har ved bruk av den i dag. Gjennom praktisk arbeid med håndveving, har det blitt rekonstruert en vevd vadmelskvalitet fra 1800-tallet og det er vevd eksempler på bekledningstekstiler for bruk i dag.

This master’s thesis investigates the Norwegian Old Spæl Sheep with double coated fleece and its place in historical and current norwegian textile traditions. The thesis examines historical practices for processing wool to finished cloth in the period from 1780 to 1900 in order to uncover techniques that could be useful in today’s textile production. The historical material introduced provides an overview of, and makes new contributions to available knowledge in this area. Some differences between historical textile practices connected with wool from Norwegian Old Spæl Sheep and breeds with uniform, single coated wool have been uncovered. One of these is that the Norwegian Old Spæl Sheep was shorn more times per year than other sheep breeds. A possible connection has also been found between the vadmal fabric woven with a 3-shaft twill and this traditional sheep breed. There seems to be an underutilized potential in the specific possibilities this wool has for felting into durable, warm and sustainable fabrics. The thesis recommends the development of new yarn types and the weaving of vadmal as possible solutions to achieve a better resource utilization of Norwegian Old Spæl Sheep wool.

The study is based on analyses of collected historical material from the Anna Grostøl collection, consisting of textile samples and interviews with informants who lived in the 19th century. In addition to this, available historical and local historical written sources have been reviewed and a registration of weave patterns in a selection of Drammen’s museum’s textile collection has been carried out.

A central aim of this project has been to investigate what affordances the dual coated fleece has given us historically and what posibilities it might give us today. Through practical work with hand weaving, woven vadmal from the 19th century has been reconstructed and woven examples of fabrics suitable for contemporary clothing have been made.