Osebergskipets tekstilredskaper: Hva kan bruken av rekonstruksjoner fortelle oss? En undersøkelse av et utvalg tekstilredskaper fra Osebergfunnet, en skipsgrav fra vikingtiden, relatert til deres mulige bruk i tilknytning til veving av billedvev av Oseberg-typen

Abstract

Osebergskipet er et gravskip fra vikingtiden, funnet nær Tønsberg i Norge i 1904 og gravet ut mellom 1904 og 1905. Funnet ble datert til 834 evt. Skipet var siste hvilested for to høytstående kvinner som hadde fått med seg rike gravgaver til bruk i sine neste liv. Blant disse gavene fantes tekstiler og tekstilredskaper med i dag mer eller mindre ukjent funksjon. Denne avhandlingen har som mål å finne ut av en mulig bruk, eller sider ved bruken, av et utvalg av tekstilredskapene, spesifikt i relasjon til veving av billedvev av typen som er funnet i gravkammeret i skipet, gjennom praktisk bruk av historiske rekonstruksjoner av redskapene. Tekstilredskapene det gjelder er håndteiner med lavt plassert spinnehjul, en håndrokk, et nåleliknende redskap i bein eller horn, et flatt hespetre, en garnvinne, en liten trekopp, en opprettstående vevstol med to bommer, en vevkam, og en skje- eller spatelformet gjenstand i tre.

En av grunnene til å undersøke bruken av disse gjenstandene, er at de så vidt jeg kan se, ofte er blitt katalogisert med misvisende funksjoner, benevnelser eller katalognumre. Det kan også se ut som beskrivelsene av dem tidvis er blandet sammen. Gjennom praktiske forsøk med disse redskapene, har det vært mulig å lære nye sider ved dem, så vel som å avdekke en rekke forvirrende opplysninger i de litterære kildene og museumsdatabasene de er oppført i.

Avhandlingen kommer inn under praksisbasert forskning, og jeg vil gjøre bruk av Tim Ingolds tanker om “The art of inquiry”, kunsten å spørre, så vel som deltagende observasjon og auto-etnografi. Siden undersøkelsene har å gjøre med funksjonen til tekstil-relaterte arkeologiske funn, virket det også naturlig å legge undersøkelsen inn under eksperimentell arkeologi, slik Eva Strand Andersson definerer den. Bruk av personlig nettverk og sosiale media i prosessen med å skaffe nye kunnskaper og ferdigheter tilknyttet undersøkelsene, spiller også en rolle.

The Oseberg ship is a Viking Age burial ship that was found near Tønsberg in Norway in 1904 and excavated 1904 -1905. The find was dated to 834 CE. It was the final resting place for two high-status women who had been given large amounts of burial gifts to furnish their afterlife. Among these gifts were textiles and textile tools, some of which have near forgotten or unknown use today. This thesis aims to rediscover the functions, or details of the functions, of a selection of these tools, particularly in regard to their possible function in the process of tapestry weaving, through the practical use of historical reconstructions of the tools. The textile tools in question are drop spindles with top-placed spindle whorl(s), a distaff, a needle shaped bone implement, a flat niddy-noddy, a yarn winder, a small wooden cup, an upright two-beam loom, a comb beater, and a spoon- or spatula shaped wooden object.

One of the reasons for doing research on these objects, is that they often seem to be catalogued with misleading functions, terms or catalogue numbers, or their descriptions have been mixed up. Through practical research on and with these tools, it’s been possible to learn new things about their functions, as well as to discover several confusing entries in literary sources and the museum database they’re listed in.

The thesis comes under the heading of practice-based research, and I’ll make use of Tim Ingold’s thoughts on “The art of inquiry” as well as participant observation and auto ethnography. As the research concerns the function of textile related archaeological finds, bringing in experimental archaeology, as Eva Strand Andersson defines it, seems natural. The use of personal network and social media in the process of gaining new knowledge and skills connected to the research also plays a role.