Variasjoner i habitat og fiskepopulasjoner ved naturlige og forbygde elvekanter

Abstract

Det er mange elver i Norge som har fått kantene forsterket for å sikre mot erosjon og flom. Det er gjort for å sikre jordbruk, veier, tettsteder og sentrale bygg. Slike fysiske endringer i vassdraget fører også til endringer til habitatforholdene til fisk. Det er begrenset kunnskap om hvordan disse forbygningene virker inn på lokale bestander av ørret (Salmo trutta L.), den mest utbredte ferskvannsfisken i Norge. Dette ble derfor undersøkt i dette masterprosjektet hvor feltarbeidet ble utført høsten 2023 i elven Bygdaråi i Seljord kommune med supplerende data fra nærliggende Vallaråi. Bestandsestimeringer ble utført vha. elektrofiske i fem replikater, dvs. ved fem strekninger hvor den ene elvekanten var forbygd, mens den motsatte elvekanten var naturlig. Etter endt elektrofiske ble mesohabitatet kartlagt med måling av substrat, dyp og vannhastighet. Fangsten besto hovedsakelig av ørret, men det var et betydelig innslag av ørekyt (Phoxinus phoxinus) hovedsakelig i forbygde strekk. Forbygningene ga habitatforhold med større hulrom mellom stein som endret tettheter og bestandsstruktur for ørret. Forbygninger favoriserte ørret større enn 0+, dvs. 7 cm. Tettheter av større ørretrekrutter (over 0+ = 7 cm) var 42.8/100 m2 med en lavere tetthet av 0+ på 16.2/100 m2.

Totalt antall i fangsten var derimot nesten det dobbelte i de naturlige strekningene pga. større tettheter av 0+. Ørretpopulasjonen i de naturlige kantene hadde en tetthet av 0+ på 79.6/100 m2, mens de eldre hadde en tetthet på 11.4/100 m2. Konstruering av kantforbygninger i elv vil ikke alltid nødvendigvis ha katastrofale følger for ørret, men det vil være lokasjonsbestemt så det vil være nødvendig å vurdere tiltak i forhold til hver lokasjon. Det vil anbefales å gjøre lokasjonsbestemte vurderinger i forhold til muligheten til å kombinere sikring med stein med vegetasjon og plassering av forbygningen elvekanten.