Kliniske praksisstudier i jordmorutdanningen - en systematisk litteraturstudie av studentenes erfaringer med trivsel og utvikling av jordmorkompetanse

Abstract

Bakgrunn: En generell global styrking av jordmorutdanningen vil bidra til å øke kvaliteten i studiet. Praksisstudier utgjør en stor del av utdanningen. Praksisstudiene har tydelige krav til innhold og skal være allsidig og variert. Kompetanseutvikling og trivsel vil være avgjørende for å opparbeide kunnskap, ferdigheter og holdninger samsvarende med en kompetent jordmor.

Hensikt: Å systematisk gjennomgå kvalitative studier for å undersøke praksiserfaringer hos jordmorstudenter, sett i forhold til trivsel og utvikling av jordmorkompetanse.

Design: En kvalitativ systematisk litteraturstudie.

Metode: Systematiske søk utført i perioden januar-februar 2024 i Cinahl, Medline og Web of Science. Studien inkluderer 10 kvalitative primærstudier fra seks ulike land, til sammen 532 informanter, som beskriver jordmor studenters ulike erfaringer av klinisk praksis. Artiklene ble analysert ved hjelp av Braun og Clarke sin tematiske analyse.

Funn: Analysen resulterte i fem temaer: Praksisveilederen sin viktige rolle og funksjon, refleksjon og veiledning som nødvendig bidrag, et hektisk arbeidsmiljø i føde- og barsel avdelinger, krevende læresituasjoner, stress og ansvar, følelser til hinder for trivsel og utvikling.

Konklusjon: Jordmorstudenter erfarte praksisstudier som en krevende læresituasjon med utfordrende krav. Arbeidsmiljøet og veilederne preget trivsel og kompetanseutvikling. Veiledning og tid avsatt til refleksjon var et positivt bidrag. Veiledning var derimot en underprioritert oppgave. Det kunne sees en sammenheng mellom studentenes følelsesregulering og trivsel i praksis. Mye tydet på at de manglet verktøy for håndtering av vanskelige følelser. Veiledere og hyppigere veiledning vil antakelig bidra til et utviklende læringsmiljø for jordmorstudentene. Større fokus på tilpassede arbeidsoppgaver, samt å anerkjenne studentenes behov for veiledning, kan antakelig være positive tiltak. Videre forskning kan bidra til å belyse ulike praksis- og veiledningsmodeller passende for jordmorstudenter.

Nøkkelord: Jordmorstudent, Jordmorutdanning, Praksisstudier, Klinisk praksis, erfaringer, systematisk litteraturstudie og kvalitative studier.

Background: A general global enhancement of the midwife education will lead to an increase in the quality. Clinical practice represents a significant part of the education. These studies have clear requirements and shall be comprehensive and varied. The development of competence and wellbeing will be critical to build competence, skills and attitudes that match a competent midwife.

Aim: To systematic explore qualitative studies to examine midwifery students’ experiences due to their wellbeing and the development of midwifery competence in clinical practice.

Design: A qualitative systematic literature review.

Method: Systematic database search was conducted during the period of January-February 2024 in Cinahl, Medline and Web of Science. The study includes 10 qualitative primary studies from 6 different countries, in total 532 informants, that describes midwifery students’ different experiences from clinical practice. The articles were analysed by using Braun and Clarke’s thematic analysis.

Result: The analysis resulted in five themes describing the experiences of the students; The preceptors’ important role and function, reflection and supervision as a necessary contribution, a hectic work environment in the maternity ward, demanding learning situations, stress and responsibility, emotions hindering wellbeing and development.

Conclusion: Midwifery students experienced clinical practice as a demanding learning situation with challenging requirements. The working environment and preceptor had an impact on the wellbeing and the development of competence. Supervision and time allocated to reflection was a positive contribution. However, supervision was a deprioritized task. This could be seen in connection with the students’ emotional control and wellbeing. There was a strong indication that they were lacking tools for dealing with difficult emotions. Preceptors and frequent reflection will probably contribute to a developing learning environment for the midwifery students. Increased focus on adjusted working tasks, in addition to recognising the students’ need for supervision, will most likely be positive measures. Further research may highlight different practice- and supervision models appropriate for midwifery students.

Keywords: Midwifery student, Midwifery education, Clinical Practice, Clinical Internship, Clinical Education, Experiences, Systematic literature review and Qualitative studies.