Åpne dører, digitale terskler. Implementering av digitale tjenester i folkebibliotekfeltet

Abstract

Oppgaven handler om hvordan implementering samspiller med institusjonelle kontekster i offentlig sektor. For å undersøke dette har vi brukt folkebibliotekfeltet som case og undersøkt hvordan digitale tjenester implementeres i folkebibliotekfeltet og hvilken betydning implementeringen av tjenestene har for feltet. Kildene er kvalitative intervjuer, dokumenter, egenobservasjon og uformelle samtaler. Disse analyseres induktivt ved hjelp av Gioia-metoden og ved hjelp av institusjonell logikk som teoretisk rammeverk. Ved å bruke institusjonell logikk, undersøker vi hvordan forholdet mellom materielle praksiser og symboler kan bidra til å belyse samspillet mellom digitale tjenester og bibliotekfeltet over et langt tidsspenn.

På bakgrunn av den induktive analysen har vi utarbeidet en prosessmodell for identitetsendring gjennom implementering. Prosessmodellen viser hvordan symboler og praksiser endres i løpet av implementeringsprosessen og hvordan det bidrar til å destabilisere institusjonen, før det vokser frem en flerdimensjonal identitet. Gjennom prosessmodellen viser vi en identitetsendring der institusjonen tilpasser seg digitalisering ved å definere seg i motsetning til det digitale.

Dette har hatt betydning for at folkebiblioteket har endret funksjon fra å være kunnskapsformidler og veileder basert på fysiske formater, til å bli en møteplass der bibliotekaren legger til rette for sosiale prosesser med utgangspunkt i en lang rekke ulike materialiteter. Til tross for den økende digitaliseringen, opprettholder biblioteket en symbolsk tilknytning til bøker som materiale. Når bruken av digitale tjenester går på bekostning av bøker og andre fysiske formater, er den institusjonelle responsen å prioritere fysiske formater og praksiser knyttet til det å være møtested.

Vi har gjort en kobling mellom implementeringsteori og institusjonell logikk og viser slik hvorfor det kan være nyttig å utvide perspektivet på implementeringsprosesser til også å omfatte den institusjonelle konteksten innovasjonen inngår i. Dette kan ha overføringsverdi til andre felt i offentlig sektor. Funnene kan bety at det er nyttig å se implementering i sammenheng med andre praksiser i og utenfor institusjonen. Hvilken symbolsk betydning de ulike praksisene har i relasjon til institusjonens mening og kjernefunksjoner ser også ut til å ha betydning. Ett av funnene er at innovasjon i offentlig sektor kan se ut til å representere en praksisutvidelse ved at innovasjonen ikke nødvendigvis erstatter eller forbedrer eksisterende tjenester og prosesser, men kommer som et tillegg. Dette kan ha sammenheng med at offentlig sektor er en kompleks innovasjonskontekst med mange interessenter med motsetningsfulle krav.

Gjennom denne undersøkelsen viser vi et eksempel på at institusjoner ikke er statiske omgivelser for implementering, men at de kan endres gjennom både symbolske og materielle elementer i løpet av prosessen. Samtidig argumenterer vi for at institusjoner har noen stabile trekk av symbolske og materielle praksiser som må forstås i sammenheng med det historiske tidsrommet de ble til innenfor. Til sammen ser dette ut til å ha betydning for innovasjonens mulighet til å bli rutinisert.

Nøkkelord: Implementering, offentlig sektor, digitale tjenester, felt, folkebibliotek, institusjonell logikk.

To gain a better understanding of innovation in the public sector, we have used the field of public libraries as the institutional context within which we study innovation. To investigate this, we have used the field of public libraries as a case study and examined how digital services are implemented in the public library field and what significance the implementation of these services has for the field. The sources include qualitative interviews, documents, self-observation, and informal conversations. These are analysed inductively using the Gioia-method and with institutional logic as the theoretical framework. By using institutional logic, we explore how the relationship between material practices and symbols can shed light on the interaction between digital services and the library field over a long period.

Based on the inductive analysis, we have developed a process model for identity change through implementation. The process model shows how symbols and practices change during the implementation process and how this contributes to destabilizing the institution before a multidimensional identity emerges. Through the process model, we demonstrate an identity change where the institution adapts to digitalization by defining itself in opposition to the digital. This has led to the public library changing its function from being a disseminator of knowledge and counselling based on physical formats, to becoming a meeting place where librarians facilitate social processes based on a wide range of materialities. Despite the increasing digitalization, the library maintains a symbolic connection to books as material. When the use of digital services comes at the expense of books and other physical formats, the institutional response is to prioritize physical formats and practices related to being a meeting place.

We have made a connection between implementation theory and institutional logic theory, showing why it may be useful to expand the perspective on implementation processes to also encompass the institutional context in which innovation occurs. This may have transferal value to other fields in the public sector. The findings suggest that it is useful to view implementation in conjunction with other practices within and outside the institution. The symbolic significance of the various practices in relation to the institution's meaning and core functions also appears to be significant. One of the findings is that innovation in the public sector may appear to represent a practice extension in that innovation does not necessarily replace or improve existing services and processes, but comes as an addition. This may be related to the fact that the public sector is a complex innovation context with many stakeholders with conflicting demands.

Through this study, we provide an example that institutions are not static environments for implementation, but can be changed through both symbolic and material elements during the process. At the same time, we argue that institutions have some stable features of symbolic and material practices that must be understood in relation to the historical period in which they emerged. Together, this appears to be significant for the possibility of the innovation becoming routinized.

Keywords: Implementation, public sector, digital services, field, public library, institutional logic.