| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg temaet demokratisk undervisning, hvor jeg gjennom oppgaven redegjør for hvordan Cooperative Learning som undervisningsmetode kan brukes som en form for demokratisk undervisning. Jeg har fokusert på hvilke metoder jeg har benyttet meg av gjennom egen undervisning, og derfor brukt aksjonsforskning som metode. Jeg har gjennom perioden vært en del av forskningsprosjektet i BRIDGES, og første del av aksjonsforskningen gjorde jeg i et samarbeid med en doktorgradsstudent, som i denne oppgaven har fått navnet Line, hvor elevmedbestemmelse stod i sentrum. Den andre aksjonsforskningen gjennomførte jeg alene, med mer strukturer i undervisningsopplegget. Mitt teoretiske rammeverk omfavner blant annet Immanuel Kant, gjennom Biesta (2016), Dewey (1966) og Aarendt (1977) sine perspektiver på hva som definerer et demokratisk menneske. Videre i det teoretiske rammeverket tar jeg for meg Carr & Hartnett (1996) sine tanker rundt hvordan skolen bør handle i forhold til den demokratiske undervisningen, og jeg presenterer de tre borgertypene gjennom Westheimer & Kahne (2004). Andre teoretikere jeg har benyttet meg av er Koritzinsky (2020), Ferrer, Jøsok, Ryen, Wetlesen & Aas. (2019), Fisher (2011) og Kagan (n.d). Hovedfunnene i oppgaven er at elevmedbestemmelse virker positivt inn hos elevene, men til en viss grad. Blir samarbeidsgrupper for store, fører det til at noen elever kan gjemme seg vekk, og forbli inaktive i samarbeidet. Små grupper i samarbeidslæring er derfor vesentlig for at gruppen skal ha best mulig utgangspunkt for et godt samarbeid. Jeg ser det som nødvendig å implementere Kagan strukturer inn i gruppesamarbeid for å sikre alle elevers aktive deltakelse, og som en metode for å øve elevene i de demokratiske ferdighetene. De demokratiske ferdighetene som blir lært i samarbeidslæring, er overførbare til det virkelige liv og er nødvendig for å føre demokratiet videre. På en annen side kan strukturert samarbeidslæring være med på å gjøre elever i større grad avhengig av lærers instrukser i starten av et gruppesamarbeid, og på den måten føre til mindre selvstendige elever. Allikevel gir Kagan strukturer mest positive innvirkninger, og kan sees på som en god metode for demokratisk undervisning, så lenge læreren også er klar over hvilke konsekvenser som følger med. | |
