| dc.description.abstract | Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) har til hensikt å styrke kvaliteten i finansiell rådgivning ut mot kunder (Innstillingen 2008). Ansvaret for innhold og gjennomføringen av opplæringen er delt mellom AFR og de ulike bankene, opplæringsvirksomheten er et begrep som inkluderer begge. Den enkelte bank har ansvaret for å tilrettelegge for gode læringsmiljøer og prosesser som bidrar til læring og utvikling av rådgiverne. AFR har ansvaret for å utvikle innhold og tester for å vurdere om rådgiverne har oppnådd nødvendige krav for å få autorisasjonsbevis (autorisasjonsordningen.no).
Temaet for denne forskningen er finansbransjens arbeid med å styrke kvaliteten i finansiell rådgivning ut mot kunder. Fokuset er å se på opplæringsvirksomheten og hvilke egenskaper ved denne som kan påvirke resultatet. Tre kvalitetsområder, herunder resultatkvalitet, prosesskvalitet og strukturkvalitet vil benyttes som analytisk verktøy for å identifisere slike egenskaper (NOU 2002:10). Hensikten med forskningen er at den kan fungere som et redskap for andre utviklingsprosjekter, som har til hensikt å styrke kvalitet gjennom kompetansehevende tiltak. Problemstillingen blir derfor:
Hvilke egenskaper ved opplæringsvirksomheten kan være viktig for å lykkes med utvikling av kvalitet i finansiell rådgivning? Problemstillingen konkretiseres gjennom følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilken forståelse har forskningsdeltakerne av kvalitet i finansiell rådgivning etter at de ble autorisert? 2. Hvilken forståelse har forskningsdeltakerne av læring etter at de ble autorisert? 3. Hva kjennetegner mellomledernes medarbeideroppfølging etter at de ble autorisert?
For å få svar på problemstillingen er det valgt en kvalitativ tilnærming med en tverrsnitt undersøkelse. Tre ulike juridiske enheter ble valgt som forskningssted. Disse ligger plassert i ulike regioner av Norge. Gjennom et strategisk utvalg ble tre investeringsrådgivere og tre mellomledere valgt som forskningsdeltakere. For å sammenligne data ble utvalget økt med en representant fra AFR. Valg av forskningsdeltakere ble gjort gjennom en kriteriebasert metode ut fra hensiktsmessighet. Det er benyttet halvstrukturert intervju som metode for datainnsamlingen.
Hovedfunnene i denne forskningen viser at bankene har brukt store ressurser på utvikling av kvalitet i finansiell rådgivning og alle forskningsdeltakerne mener at AFR har bidratt til et kompetanseløft i bransjen. Funnene viser at opplæringen ikke synes å ha bidratt til noen særlige endringer for investeringsrådgiverne. Kunder reagerer på dokumentasjonskravene og flere er bekymret for den manglende effekten investeringen i AFR har hatt for bankene. Manglende effekt etter opplæringen, kan knyttes til en dominans av det behavioristiske læringssynet som vektlegger straff og belønning. Flere hevder at ordningen har bidratt til en tøff behandling for de som skulle autoriseres. Liten grad av selvbestemmelse og alvorlige konsekvenser ved stryk, er bestemmelser i sentrale dokumenter som kan ha på påvirket opplæringsvirksomhetene. Dette er krav som kan ha påvirket læringen på en slik måte at kunnskapen er vanskelig å hente fram i praksis. Bankene har et stort fokus på kvalitet og alle er enige om at dette knytter seg til God rådgivningsskikk, som kan sammenlignes med bransjens kvalitetsstandard. Men, det viser seg at dokumentasjonskravet som skal sikre kundenes opplevelse av kvalitet, ser ut til å virke mot sin hensikt. Kundene reagerer på alle underskriftene og noen kunder ønsker ikke å skrive under. Konsekvensene av ordningen kan oppfattes som en rigid og standardisert måte å gjennomføre kundemøtene på. Ledelsens handlinger kjennetegnes, i ettertid av autorisasjonen, av stikkprøvekontroller og korrigeringer av avvik for å ivareta myndighetskrav og bransjekrav. | en_US |
