Kontrast-forsterket mammografi i vurdering av brystkreft
Master thesis
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
Abstract
Brystkreft rammer et stort antall personer hvert år. 5-års relativ overlevelsesraten er høy, og årsaker til dette er tidlig deteksjon og bedre behandling. Brystdiagnostikk er å vurdere om relevante symptomer er relatert til brystkreft. Tippeldiagnostikk er primærundersøkelsen, og består bildediagnostikk, klinisk undersøkelse og eventuelt vevsprøver.
Bildediagnostikken består av flere ulike modaliteter og metoder, og hvilken som benyttes vil være avhengig av hvert enkelt pasienttilfelle. MR-bryst ble utviklet på midten av 90-tallet. Den er den mest sensitive teknikken i brystdiagnostikk, og brukes kun på visse indikasjoner. MR-bryst var den eneste teknikken som kunne gi bilder med både morfologisk og funksjonell informasjon, inntil kontrast-forsterket mammografi (KM) ble kommersielt godkjent i 2010. Forskning viser at KM har sammenlignbar diagnostisk nøyaktighet som MR-bryst, og en metode som i økende grad brukes i brystdiagnostikk.
Et tre-delt prosjekt ble gjennomført ved Brystdiagnostisk senter ved Oslo universitetssykehus for å vurdere hvilken rolle KM kunne ha i den daglige kliniske driften. Med mål om å sammenligne den diagnostiske nøyaktigheten og korrelasjon i målt sykdomsutbredelse, utførte 30 pasienter med usikre funn etter trippeldiagnostikk KM i tillegg til MR-bryst, som er standard pasientforløp. Undersøkelsene ble gransket av erfarne brystradiologer, basert på BI-RADS®-systemet. Konklusjonene, gitt på en på en 6-trinns skala, ble brukt til å beregne standard diagnostiske indekser. Pearsons korrelasjonskoeffisient ble brukt til å vurdere korrelasjonen på sykdomsutbredelse.
Denne studien viste en noe høyere diagnostisk nøyaktighet på MR-bryst enn KM, med sterk korrelasjon på målt sykdomsutbredelse. Det ble registrert falsk negative og falsk positive kasus på begge teknikkene. KM har potensiale til; økt effektivitet i den daglige arbeidsflyten og bedre utnyttelse av ressursene, å påvirke til kortere utredningsfase og redusere pasientens psykiske stress relatert til en brystkreftutredning. Breast cancer affects a large number of people each year. The 5-year relative survival rate is high, and reasons for this is early detection and better treatment. Breast diagnostics is to assess whether relevant symptoms are related to breast cancer. Triple assessment is the primary investigation, and consist of breast imaging, clinical examination and were appropriate, needle sampling.
Breast imaging consist of several modalities and methods, which one used will vary depending on each patient case. Breast magnetic resonance imaging (BRMI) was developed in the mid-90s. It is the most sensitive technique in breast imaging, and used only on certain indications. BRMI was the only technique to provide both morphological- and functional images, until contrast-enhanced mammography (CEM) became commercially approved in 2010. Research shows that CEM has comparable diagnostic performance as BRMI, and is an emerging method in breast imaging.
A three-part project was carried out at the Breast diagnostic centre at Oslo University hospital to assess what role CEM might have in daily clinical practice. With the aim of comparing the diagnostic accuracy and correlation on measured extent of disease, 30 patients with indeterminate findings after triple assessment performed CEM in addition to BRMI – the standard patient pathway. The examinations were interpreted based on BI-RADS®-system, by experienced breast radiologists.
The conclusions, given on a six-category scale, were used to calculate standard diagnostic indices. Pearson’s correlation coefficient was used to assess the correlation on extent of disease.
This study showed an overall slightly higher diagnostic performance for BRMI and CEM, with a strong correlation on measured extent of disease. There were registered false negative and false positive cases on both techniques. CEM has potential to; improve efficiency in the daily workflow and for better utilization of the resources, affect to a shorter investigation phase and less psychological distress for the patients associated with a breast cancer assessment.