Elektrofiske og ungfiskundersøkelser i Vallaråi høst 2023

Abstract

Vallaråi ble undersøkt med elektrofiske og bestandsberegninger på utvalgte stasjoner årlig 2021-2023. Her rapporteres resultatene for 2023 som pga. høye vannføringer ble innsamlet senere på høsten og ved lavere temperaturer (sent oktober) enn i 2021-2022 (august/september). Tetthet av ørret (totalt 69,4/100m2) var som i tidligere år. Forekomst av ørekyte (24 individer) var lavere i 2023 enn i tidligere år.

I Vallaråi viste elektrofiske på 7-8 stasjoner (50 m lange, til sammen ca. 800-1000 m2) i årene 2008-2010, 2014-2017 og 2021 at ørret er den dominerende art (79 %), med en vesentlig andel ørekyte (17 %). I 2022 ble det imidlertid fanget mest ørekyte. Høsten 2023 med kaldere vann og senere på høsten skilte seg fra de andre årene ved at det nesten ikke ble fanget ørekyte. Bekkeniøye og tre-pigget stingsild forekommer beskjedent i alle år. Størrelsesfordelingen til ørretbestanden i Vallaråi var den samme i 2023 som i tidligere år. Den domineres i alle år av ungfisk med årsklasse 0+ (40-69 mm) og 1+ (ca. 70-110 mm). En del større ørretunger fanges også (opp til 200 mm). De fleste ørret større enn ca. 15-20 cm har sannsynligvis vandret ut til Seljordsvatnet. Noen kan også forbli på elva og stå på dypere områder lenger ut i Vallaråi. De vil derfor i liten grad fanges på elektrofisket.

Gjennomsnittlig tetthet av 0+ ørret i tidligere år er 32 ørret/100m2 ±SD 29 over stasjoner og år, og for eldre ørret 25 ±SD 19. Tetthet varierer mellom år (varierende rekruttering) og stasjoner (ulike habitatforhold), særlig for 0+. Gjennomsnittlig tetthet av 0+ per år varierte fra 14 ±SD16/100m2 i 2009 til 58 ±SD23/100m2 i 2021, og var i 2023 litt over gjennomsnittet med 47 ±SD 34/100 m2. Tetthet av 1+ og større ørretunger varierte fra gjennomsnittlig tetthet på 12 ±SD9/100m2 i 2010 til 40 ±SD22/100m2 i 2015, og uten noen trend over tid. Dette er tettheter i samme størrelsesorden som andre større og systematisk undersøkte elver i regionen.

I Vallaråi er det gjennomført habitatforbedrende tiltak i form av tre elvebreddskiler. Disse gir betydelig høyere tetthet av eldre ørretrekrutter, mens tetthet av 0+ ørret er lavere. Kiler gir derfor bedre leveområder for eldre rekrutter av ørret. Tettheten av ørekyte var omtrent den samme som utenfor kilene.