Et forståelig kroppsøvingsfag?: Kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen – erfaringer fra elever og lærere på ungdoms- og videregående trinn: Rapport fra FUSK-undersøkelsen 2022

Abstract

I dette sammendraget presenterer vi noen av hovedfunnene i FUSK-undersøkelsen som ble gjennomført i løpet av mai 2022. Dette er en digital spørreundersøkelse med et selvrekrutterende design for lærere. Disse lærerne har igjen rekruttert sine elever etter snøballmetoden. Et slikt design gir ikke grunnlag for generalisering fordi utvalgsprosedyren ikke er representativ for hele populasjonen. Fortolkninger av resultatene vil derfor kun være gjeldende for utvalget/deltakerne i studien. Ved å være bevisst på begrensningen utvalgsprosedyren medfører, kan resultatene gi indikasjoner og tendenser knyttet til erfaringer og opplevelser fra kroppsøvingsfaget. Analysen er basert på svar fra 56 kroppsøvingslærere og 1910 elever fra ungdomstrinn og de to første trinnene på videregående skole. En hovedintensjon med undersøkelsen har vært å finne indikasjoner på hvordan elever og lærere oppfatter læringsutbytte (eller muligheter for å tilrettelegge for dette) knyttet til sentrale målsetninger i faget. Blant lærerne oppgir et stort flertall at de lykkes med å tilrettelegge forundervisning som møter mange av de sentrale ambisjonene vi finner læreplanen. Et overveldende flertall av lærerne oppgir at undervisningen har gitt et elevene et godt grunnlag for bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil. En tilsvarende stor andel av lærerne uttrykker enighet til at undervisningen har gjort at elevene har utviklet respekt for hverandre og bedret elevens evne til å samarbeide. Et lignende flertall av lærerne mener også at elevene har utfordret seg selv og tøyd sine egne grenser, og at undervisningen har vært tuftet på anerkjennelse av ulikheter og inkludering ut fra elevenes individuelle forutsetninger. De aller fleste av lærerne uttrykker også at undervisningen har gitt elevene allsidige kroppslige erfaringer. Det finnes imidlertid områder der lærerne i mindre grad oppfatter at deres egen undervisning tilrettelegger for sentrale målsetninger i faget. Blant annet er det en betydelig andel av lærerne som uttrykker uenighet knyttet til om undervisningen deres har bidratt til at elevene kan tenke kritisk rundt kroppsideal, reflektere rundt likestilling og likeverd, øke elevenes forutsetninger for å utforske naturen eller bidra til elevenes naturglede. Når det gjelder elevenes oppfatning av læringsutbytte i forbindelse med sentrale målsetninger i faget, så bygger disse ofte opp under lærernes erfaringer. Resultatene fra undersøkelsen viser eksempelvis at et klart flertall av elevene kobler undervisningens innhold til både nåværende og fremtidig bevegelsesglede – og et styrket utgangspunkt for en fysisk aktiv livsstil. Det er likevel en større andel elever enn lærere som uttrykker uenighet til at undervisningen har resultert i forventet læringsutbytte. Dette er ikke overraskende, da lærerne svarer på grunnlag av deres oppfatning av alle elevenes læringsutbytte, mens eleven svarer på egne vegne. Et gjennomgående flertall av elevene uttrykker også enighet til at sentrale læringsområder er ivaretatt. Det er likevel områder der oppsiktsvekkende mange elever uttrykker uenighet. Disse områdene samsvarer i stor grad med de områdene lærerne er mest skeptiske til at undervisningen har tilrettelagt for god kompetanseutvikling. Vi finner eksempelvis at det kun er marginalt mer enn halvparten av elevene som er enige i at undervisningen har gitt forutsetninger for å utforske naturen eller grunnlag for naturglede. Etter en samlet vurdering av resultatene fra analysen, sitter vi likevel igjen med et grunnleggende spørsmål: Har vi et forståelig kroppsøvingsfag? Eller sagt på en annen måte: Har vi en felles forståelse av kroppsøvingsfaget og tolker vi læreplanen på samme måte? Knyttet til flere andre sentrale områder innenfor kroppsøvingsfaget er det indikasjoner på at det mangler en felles forståelse mellom de mest sentrale aktørene – elever og lærere – men også mellom elever og mellom lærere. I denne undersøkelsen finner vi tendenser i denne retningen når det gjelder forståelsen av hva som ligger i begrepet «et mindre idrettsrettet kroppsøvingsfag», som kan beskrives som en av de mest sentrale dreiningene i faget etter innføringen av LK20. Vi finner også indikasjoner på en manglende fellesforståelse mellom lærere og elever knyttet til hva som faktisk har preget den undervisningen de begge har erfart. Lærere oppgir i stor grad at undervisningen ikke har vært preget av konkurranseorientering og terping på teknisk riktig utførelse av ferdigheter, mens et flertall av elevene mener det motsatte. Vi ser også indikasjoner på at begrepet idrettsaktiviteter til dels fylles med ulikt innhold av elever og lærere. Dette kan være med å forklare tendensen vi ser, knyttet til at elever og lærere i undersøkelsen virker uenige om omfanget av idrettsaktivitet i undervisningen. Elevene oppgir et betydelig større omfang av idrettsaktiviteter i undervisningen enn hva lærerne gjør, men resultatene antyder også at elevene oppfatter begrepet «idrettsaktivitet» som bredere innholdsmessig sammenlignet med lærerne. Andre resultater knyttet til ulik oppfatning av undervisningsinnhold er vanskeligere å forklare. 28,1 % av elevene oppgir at de aldri har hatt rolig friluftslivsaktiviteter eller naturferdsel, mens ingen lærere velger dette svaralternativet når de oppgir omfanget av denne aktiviteten. Når det gjelder erfaringer og opplevelser fra vurderings – og karaktersettingspraksis finner vi også resultater som gir grunn til videre refleksjoner, så lenge en felles forståelse av kroppsøvingsfaget er ønskelig. Eksempelvis ser vi at et klart mindretall av lærerne mener at elevene må ha svært gode ferdigheter i idretter for å få karakteren 6, mens et klart flertall av elevene oppfatter at dette er nødvendig. Vi finner også at et klart flertall av lærerne oppgir at elevenes forutsetninger var en del av vurderingsgrunnlaget deres. I Utdanningsdirektoratets støtteskriv for vurdering (Utdanningsdirektoratet, 2020) finner vi derimot en formulering om at elevens forutsetninger ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget. Dette eksemplet kan antyde at utfordringer knyttet til felles forståelse av faget ikke bare handler om dialog i praksisfellesskap, men også om tydelighet og samsvar i de styringsdokumentene skolens aktører skal forholde seg til. I rapportens avsluttende del trekker vi blant annet fram at en gjensidig dialog mellom elever, enkeltlærere og lærerfellesskap vil kunne være med på å tydeliggjøre og klargjøre hvilke forståelser man har knyttet til intensjoner og kompetanse i faget. Vi argumenterer for at en slik tydeliggjøring vil være et nødvendig utgangspunkt for en søken etter større grad av felles forståelse.