En kvasi-eksperimentell studie på sammensatt behandlingsintervensjon for personer med kronisk fatigue etter kreft

Abstract

Bakgrunn: Med bakgrunn i at symptomet kronisk fatigue (CF) etter kreft betegnes som multifaktoriell problemstilling er tverrfaglig rehabilitering foreslått som foretrukket behandlingsmodell. Det er behov for flere studier på behandlingseffekt av sammensatt behandlingsintervensjon på CF etter kreft som primært utfallsmål.

Formål: Formålet med studien er å utforske om en 12 ukers sammensatt behandlingsintervensjon, bestående av fysisk trening, mestringskurs og kostholdsveiledning, medfører endring i rapportert kreftrelatert CF blant en gruppe tidligere kreftpasienter.

Metode: Dette masterprosjektet er en kvasi-eksperimentell studie med pretest-posttest-design (n=13). CF ble målt før og etter intervensjonen gjennom spørreskjemaet Fatigue Questionnaire for å teste mulige statistiske signifikante endringer, samt mulige forskjeller mellom to intervensjonsgrupper med ulike praktiske rammer for fysisk trening (G1=7; G2=6). En korrelasjonsanalyse mellom endring i CF og indikatorer av fungering ved baseline samt engasjement under intervensjonen ble også gjennomført.

Resultater: Datanalysen viser en statistisk signifikant reduksjon i CF fra før til etter intervensjonen for hele utvalget (F[1,11] = 5,827, p= 0,034), uten statistisk signifikante forskjeller mellom de to intervensjonsgruppene. Det var statistisk signifikant sammenheng mellom deltakelse i foreslått tredje treningsøkt i uken og reduksjon i CF (rho=0,62; p= 0.043). Ingen andre statistisk signifikante sammenhenger ble funnet.

Konklusjon: Studien bringer ny kunnskap om potensiale og implementering av sammensatt behandlingsintervensjon for tidligere kreftpasienter som rapporterer om vedvarende tretthetssymptom. Det er behov for videre forskning på området, med større og tilfeldig randomisert utvalg og inklusjon av en kontrollgruppe.

Background: Chronic fatigue (CF) after cancer is thought to be multifactorial phenomenon, and an interdisciplinary rehabilitation approach is suggested as preferred treatment model. More research is needed to investigate the effect of interdisciplinary treatment intervention on CF after cancer as the primary outcome.

Aim: The aim of the study was to investigate if a 12 weeks interdisciplinary treatment protocol, consisting of physical exercise, cognitive behavioural therapy and dietary guidance, effected CF severity in a group of cancer survivors.

Method: This study is quasi-experimental with a pretest-posttest design (n=13). CF was measured before and after intervention by using the Fatigue Questionnaire to examine statistically significant changes, and possible differences between two intervention groups with different environment for physical exercise (G1=7; G2=6). A correlation analysis between changes in reported CF and the indicators of baseline functioning and compliance were also performed.

Results: There was a statistically significant reduction in CF from before and after the intervention for the entire selection (F[1,11] = 5,827, p= 0,034). There were no statistically significant differences between the two intervention groups. There was a statistically significant correlation between participation in a suggested voluntary exercise session and a reduction in CF (rho=0,62; p= 0.043).

Conclusion: This study brings new knowledge about the potential and implementation of interdisciplinary rehabilitation program for cancer survivors reporting of chronic fatigue. More research needs to be carried out, preferable RCT with control group and within larger selections.