Tilknytningens betydning for barns psykologiske utvikling

Abstract

Tilknytningsteorien har en stor innflytelse på hvordan vi forstår barns utvikling, både når det gjelder normalutviklingen og atypisk utvikling. Sistnevnte er korrelert med høy risiko for utvikling av psykiske vansker. Tema for denne masteroppgaven omhandler tilknytning og følgene den vil kunne få for utsatte barn og unges utvikling. Denne studiens formål er å ta utgangspunkt i tilknytningsteorien som et teoretisk rammeverk for å diskutere anvendt forskning i lys av hvordan tilknytningserfaringene kan fortelle oss noe om forekomsten av psykiske lidelser hos barn og unge, samt hvordan den kan brukes som et forebyggende ledd mot utviklingen av disse. Det tas utgangspunkt i følgende problemstilling:

Hvilken betydning har gode tilknytningserfaringer i tidlige barneår for god psykologisk utvikling, og hvordan kan trygge tilknytningserfaringer bidra til forebygging av psykisk uhelse og lidelser?

Metode Oppgaven er skrevet som en litteraturgjennomgang.

Datamaterialet i oppgaven er innhentet fra henholdsvis to forskningsstudier og en artikkel. Studiene som er benyttet er supplert med relevant teori.

Hovedfunn Funnene i studiene viser at barn med manglende gode tilknytningserfaringer og samtidige traumatiske opplevelser viser forhøyet risiko for utvikling av reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD). Videre viser funnene at barna med reaktiv tilknytningsforstyrrelse har høyere forekomst av komorbide psykiske lidelser sammenliknet med barn som er henvist til psykisk helsevern uten negative tilknytningserfaringer. Funnene indikerer at barna viste tegn til tilknytningstrygghet raskere ved plassering i fosterhjem.

Konklusjoner Studien konkluderes med at barn trenger omsorgspersoner som kan møte barnas signaler og behov med sensitivitet og anerkjennelse, slik at barna kan utvikle gode indre arbeidsmodeller og mentaliseringsevner. Dette vil kunne virke forebyggende mot psykiske helsevansker. De barna som har utviklet desorganisert tilknytning i sine tidligste år har høyere forekomst av reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD) og generell høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser sammenliknet med den generelle befolkningen. Av de barna under disse kategoriene, vil plassering i fosterhjem anses som det mest tilknytningsfremmende tiltaket basert på funn knyttet til at stabiliteten vil sørge for best mulige forhold for at barna kan bli tryggere og ha bedre forutsetninger for god utvikling.

Nøkkelord Tilknytning, indre arbeidsmodeller, mentalisering, utvikling, psykiske lidelser, forebygging.

Attachment theory has a significant influence on how we understand children’s development, both in terms of normative development and atypical development. The latter is correlated with high risks of developing mental health disorders. The theme of this thesis revolves around attachments and its potential consequences for development of vulnerable children and youths. The purpose of this study is to use attachment theory as a theoretical framework do discuss applied research considering how attachment experiences can inform us about the occurrence on mental health disorders in children as well as how it can be used as a preventive measure against their development.

The research of this thesis is guided by the following question: “What significance do positive attachment experiences in early childhood have for good psychological development, and how can secure attachment experiences contribute to the prevention of mental health disorders?”

This thesis is structured as a literature review. The data for the thesis are derived from two research studies and one informative article, which is supplemented with relevant attachment theory.

Results: The findings from the studies indicate that children with lacking positive attachment experiences and concurrent trauma experiences shows a higher risk of developing reactive attachment disorder (RAD). Furthermore, the results suggest that children with reactive attachment disorder have a higher incidence of comorbidity to mental disorders compared to children without negative attachment and trauma experiences. The findings throughout the studies also suggest that children exhibited their signs of attachment security more rapidly when places in foster care.

Conclusions: The study concludes that children need caregivers who can respond to their signals and needs with sensitivity and recognition, to make sure they develop positive internal working models and mentalization abilities. This can act preventively against mental health disorders. Children who have developed disorganized attachment in their early years shows a higher incidence of reactive attachment disorder and generally higher risks of developing mental disorders compared to the general population of children. Among children in these categories, placement in foster care is the most attachment-promoting intervention based on findings associated with stability, providing the best conditions for children to feel secure and have better prospects for a healthy development.

Key words: Attachment, internal working models, mentalization, development, mental health disorders, prevention.