Kvinnenes innsats på Ringerike og omegn under andre verdenskrig i år 1940. En diskursanalyse

Abstract

Masteroppgaven er en studie av kvinnenes innsats under andre verdenskrig på Ringerike i år 1940.

Undersøkelsen fokuserte på å fortelle om hva som skjedde og hvordan kvinnene deltok i den historiske perioden. Jeg satte søkelys på kvinneorganisasjonene som gikk sammen i paraplyorganisasjonen Kvinnenes Arbeidshjelp på Ringerike. Denne organisasjonen var en grunnleggende aktør i humanitær hjelp som tok seg av de evakuerte, sårede, ofrene, krigsfangene og matproduksjonen.

I denne perioden var det en stor mobilisering for å møte krisen, der andre organisasjoner var involvert. Den første gjennomgangen viste at det var konkurranse og motsetninger innenfor det humanitære feltet og kvinnenes organisasjoner. Disse organisasjonene hadde ulike praksiser og ideologier som påvirket deres væren og laden og måter å forholde seg på.

Det var viktig for meg å inkludere et kjønns- og klasseperspektiv samt å undersøke mulige motsetninger og spenninger som oppsto i denne prosessen.

Jeg støttet meg på et nytt historieperspektiv som setter relasjon mellom språk, kunnskap og makt mot diskurs. Jeg støttet meg på en multidisiplinær diskursanalyse som integrerer arbeidet til Michel Foucault, Norman Fairclough, Joan W. Scott, Gro Hagemann og Elvira Narvaja de Arnoux. På den måten ville jeg finne ut hva som skjedde og hvordan diskursene og praksisene bygget subjektivitet i den konkrete historiske konteksten.

The master's thesis is a study of women's efforts during the Second World War in Ringerike in the year 1940.

The investigation focused on telling about what happened and how the women participated in the historical period. I put the spotlight on the women's organizations that came together in the umbrella organization Kvinnennes Arbeidshjelp in Ringerike. This organization was a fundamental player in humanitarian aid, taking care of the evacuees, wounded, victims, prisoners of war and food production.

During this period, was a large mobilization to meet the crisis, in which other organizations were involved. The first review showed that there was competition and contradictions within the humanitarian field and women's organisations. These organizations had different practices and ideologies that influenced their behavior and ways of relating.

It was important for me to include a gender and class perspective as well as to examine possible contradictions and tensions that arose in this process.

I relied on a new perspective of history that sets the relationship between language, knowledge and power against discourse. I relied on a multidisciplinary discourse analysis that integrates the work of Michel Foucault, Norman Fairclough, Joan W. Scott, Gro Hagemann and Elvira Narvaja de Arnoux. In that way, I wanted to find out what happened and how the discourses and practices built subjectivity in the concrete historical context.