| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven studerer mulige årsaker til at det foreligger et forventningsgap mellom myndighetenes forventninger til revisor i arbeidet med hvitvasking og revisors utførelse på dette området, og hvordan gapet kan reduseres.
Hvitvaskingsarbeid har fått stor oppmerksomhet og er mye omtalt i revisjonsbransjen etter at ny hvitvaskingslov kom i 2018. Den nye hvitvaskingsloven bygger i hovedsak på internasjonale føringer fra G7 landene, EU og FATFs anbefalinger for å forebygge og avdekke hvitvasking. Revisor er å anse som rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven. Som rapporteringspliktig må revisor innrette seg etter de plikter som følger av reguleringen. Revisjonsbransjen har fått sterk kritikk knyttet til sin etterlevelse av pliktene i hvitvaskingsloven etter at Finanstilsynet gjennomførte et større tilsyn med regnskaps- og revisjonsbransjen i 2020/2021. Revisjonsbransjen mente på sin side at revisor var bevisst i sin rolle og at de hadde både forsøkt og ønsket å gjøre det som kreves. Dette indikerer at det forelå et gap mellom myndighetenes forventninger og revisors arbeid med hvitvasking basert på tilsynsrapporten publisert i 2021. I en ideell verden har revisor og myndighetene en felles oppfatning av revisors plikter og arbeid knyttet til etterlevelse av lovverket. Store ulikheter i forventninger er problematisk, fordi det bidrar til ineffektiv forebygging og avdekking av hvitvasking, noe som er uheldig for samfunnet.
I denne oppgaven har vi studert lovtekst, forarbeider, statistikk og artikler knyttet til hvitvaskingsregulering i Norge og innenfor FATFs medlemsland. Videre har vi studert eksisterende forskning på regulering og effektiviteten av den. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse som er sendt til små- og mellomstore revisjonsselskaper på Sør og Østlandet, samt at vi har gjennomført intervjuer med praktiserende revisorer som har vært involvert i arbeidet med hvitvaskingsloven.
Våre empiriske funn tyder på at det fortsatt foreligger et forventningsgap. Studien viser at revisor forsøker etter beste evne å etterleve kravene etter hvitvaskingsloven, men erkjenner at arbeidet med å avdekke hvitvasking er komplekst og ser på seg selv som mer forebyggende enn avdekkende. Revisor har flere roller, inkludert en kommersiell rolle som kan føre til undervurdering av hvitvaskingsrisiko på grunn av interessekonflikter. Revisor står ovenfor utfordringer knyttet til stadig nye oppgaver, plikter og endrede reguleringer. Regulering og sanksjoner kan bidra til et byråkratisk fokus, unødvendig arbeid og samfunnsmessige kostnader uten at det fører til økt avdekking av hvitvasking. Som følge av tidsbegrensninger, kan revisor bli stilt ovenfor et dilemma der prioritering av engasjementsrisiko kan gå på bekostning av revisjonsrisiko. Revisor risikerer å bli en byråkrat til fordel for en kunnskapsarbeider i arbeidet med forebygging og avdekking av hvitvasking.
Det er behov for videre forskning og gjennomgang av reguleringen med tanke på resultater og effektivitet for å sikre mer effektiv forebygging og avdekking av hvitvasking. Dette kan redusere de samfunnsmessige kostnadene ved økonomisk kriminalitet og bidra til at de kriminelle blir straffet til fordel for forbrukerne og de rapporteringspliktige. | |
