| dc.description.abstract | Masterarbeidet omhandler et lite forskningsprosjekt ved en videregående skole i Innlandet fylke. Innad i lærerkollegiene ved skolen diskuteres jevnlig temaet om sentralgitte eksamener i yrkesprogrammene. Det er stor undring over hvorfor systemet må være slik at fellesfaglærerne blir satt i en klemme når det gjelder deres ønske om å få jobbe tettere sammen med yrkesfaglærerne. Det lokale behovet i yrkesprogramklassene er at fellesfaglærerne skal kunne hjelpe elevene mer i deres arbeid med muntlig og skriftlig håndtering av de tekniske fagspråkene i sine spesifikke yrker. Slik det er nå må de samtidig sørge for at alle læreplanenes kompetansemål fra Udir sentralt blir dekket. Dette gjør at lærerne føler at de strekkes i 2 motsatte retninger når de skal legge opp sine arbeidsplaner for skoleåret. I tillegg er både de og elevene frustrerte for at de føler at de mister verdifull tid de kunne ha brukt sammen med yrkesfaglærerne for å hjelpe elevene til å bli en best mulig utgave av seg selv når de skal ut i jobb i et næringsliv som også ønsker seg det samme.
Problemstillingen: Hvordan påvirker sentralt gitte eksamener i fellesfag læringsmiljøer innen yrkesfaglige program i videregående skole i dag?
1-ett forskningsspørsmål: Hvordan kan full tverrfaglighet innen yrkesfaglige programmer påvirke elevers fullføringsgrad i norsk videregående skole?
Indikasjoner på funn: I konkluderingen i det lille forskningsprosjektet som er gjennomført kommer det tydelig fram, både fra fokusgruppesamtalen og intervjuet med informanten, at læringsmiljøet i stor grad blir påvirket av at elever på yrkesrettede programmer utsettes for sentralt gitte eksamener parallelt med at de jobber for å bli den beste utgaven av seg selv i et yrke de har valgt å fokusere på. Det blir støy og stress og press og gjør elevene motløse. De ser ingen mening i det. Hernes (2016) viser til helt tydelige prosesser innen meningsskaping for at man skal oppnå tilslutning fra de som blir utsatt for aktiviteter de ikke har vært forberedt på eller komfortable med at skulle komme. Når det gjelder fullføringsgraden i norsk videregående skole i en situasjon hvor det er harmoni i yrkesfagene – gis det her tydelige signaler om at fullføringsgraden vil øke. Dette arbeidet er av en slik størrelse at vi allikevel kun kan se på våre funn som indisier til noe (Repstad, 2014).
Nøkkelord: Ungdommer, videregående skole, fellesfag, yrkesfag, yrkesprogram, læringsmiljø, yrkeselever, lærling og arbeid. | |