| dc.description.abstract | Samtidig som fokuset på en tredelt bunnlinje øker, øker også fokuset på selskapenes bærekraftsrapportering. I motsetning til regnskapslovens absolutte krav til presentasjon av finansiell informasjon, stiller ikke loven i dag like sterke krav til hvordan ikke-finansiell informasjon, herunder informasjon om bærekraft, skal presenteres. Internasjonale organisasjoner jobber derfor kontinuerlig for å utarbeide rammeverk som skal veilede selskapene slik at bærekraftsrapportene skal tilfredsstille samme kvalitetskrav som den finansielle rapporteringen. Et av de sentrale kvalitetskravene er kravet om å utarbeide sammenlignbar informasjon. Med dette som bakgrunn vil vi i denne oppgaven se nærmere på hvor sammenlignbar dagens bærekraftsrapportering utarbeidet etter samme rammeverk er.
Ved hjelp av kvalitativ dokumentanalyse har vi gjennomgått ni selskapers bærekraftsrapportering. Disse ni selskapene er valgt på bakgrunn av fastsatte kriterier, herunder at de alle er store, norske selskaper som opererer i transportbransjen og rapporterer etter GRI Core option. Vi har valgt å fokusere på rapportenes informasjon om klimagassutslipp, og benytter derfor GRI 305 som hjelp til å strukturere informasjonen og presentere funnene. I tillegg tar vi for oss noen generelle observasjoner.
Våre funn viser at selv om virksomheter befinner seg i samme bransje og benytter samme rammeverk for rapportering, ser man likevel at informasjonen som gis rundt deres klimagassutslipp ikke er sammenlignbar på alle områder. Funnene tyder blant annet på at liten grad av samsvar med kravene i standardene, samt standardenes fleksibilitet er med på å bidra til at informasjonen som gis ikke er sammenlignbar. | |
