| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven startet som en utforskende kvalitativ undersøkelse, med formål om å bidra til kunnskap om bosatte flyktninger, fra perspektivet til flyktningene. Gjennom arbeidet, har familieperspektivet også blitt sentralt. Denne oppgaven undersøker hva bosatte flyktninger tenker om hjem, sted og fremtid, med et relasjonelt stedsperspektiv, translokal posisjonering og homemaking som teoretisk forankring. Oppgaven anser kunnskap som situert og legger stor vekt på de kontekstuelle rammene. Det ble gjennomført åtte semistrukturerte individuelle intervjuer med flyktninger som er bosatt med offentlig hjelp i en distriktskommune på Østlandet. I intervjuene ble flyktningene spurt om hverdagen deres, tanker de har knyttet til bosettingen i Norge, hvilket forhold de har til bosettingskommunen, deres tanker om hjem, hvordan de opplever og bruker nærområdet sitt og hvilke planer de har for fremtiden.
Informantene som deltok på intervjuene, er bosatt med offentlig hjelp i samme bosettings kommune i perioden 2018-2020. Alle kommer fra arabiske hjemland og er i 30- og 40-årene. Alle informantene er foreldre til barn i ulike aldre, alt fra barnehage til videregående og unge voksne. Studien finner at informantene i denne studien kobler tanker om hjem, sted og fremtiden til foreldrerollen. Opplevelsen av bosettingskommunen som et godt oppvekst miljø er viktig for informantene, men manglende mulighet til å oppfylle forsørgeransvaret kan påvirke opplevelsen av lokalsamfunnet negativt. Informantene knytter bånd til lokalsamfunnet gjennom deltakelse i det lokale narrativet og felles ansvarsfølelse.
Kunnskapsoppsummeringen fra 2018 viste at det er manglende kunnskap om bosetting fra perspektivet til flyktningene, spesielt med en familieorientert vinkling (Svendsen, 2018, s. 67). Denne oppgaven bidrar til kunnskap om hvordan rollen som foreldre forholder seg til tanker om hjem, sted og fremtid blant bosatte flyktninger. | en_US |
