«Hvem bør sitte i førersetet»: Sykepleiers betydning for å redusere antibiotikaforskrivninger ved mistanke om UVI hos eldre på sykehjem

Abstract

Bakgrunn: Urinveisinfeksjon (UVI) er en av de hyppigste forekommende bakterielle infeksjonene hos eldre i sykehjem. Det står overfor høy grad antibiotikabruk på både UVI-behandling og profylakse, og i tillegg eksisterer det ofte feil- og overdrevne antibiotikabruk på grunn av uspesifikke symptomer og asymptomatisk bakteriuri (ABS), noe som bidrar til å øke utviklingen av antibiotikaresistens. Hensikt: Å sette søkelys på hvordan sykepleieren kan bidra til å redusere antibiotikaforskrivninger, i møte med eldre pasienter med mistenkt UVI på sykehjem, noe som hjelpe til å bremse utviklingen av antibiotikaresistens ved unødvendig antibiotikabruk. Metode: En litteraturstudie som bruker 5 forskningsartikler, hvor utgjør 2 kvalitative, 2 kvantitative og en oversiktsartikkel. Oppgaven bygger også på annen relevant litteratur og praksiserfaringer. Resultat: Forskningsfunnene viser at kunnskap om UVI hos eldre, kommunikasjon mellom ulike nivåers personer (spesielt mellom sykepleier og leger) og holdninger ved mistanke om UVI, påvirker antibiotikaforskrivninger. Konklusjon: Sykepleiere kan bidra til å redusere antibiotikaforskrivinger ved å jobbe kunnskapsbasert med gode kommunikasjonsferdigheter og en bevisst holdning på pasientsikkerhet og kvalitet. Dermed kan utviklingen av antibiotika bli bremset ved unødvendige antibiotikabruk