Kraften i sosiale forventninger. Om identitet, relasjoner og seksualitet i overgangen til voksenlivet for unge som lever med intellektuelle funksjonsnedsettelser

Abstract

Denne avhandlingen har som mål å undersøke hvordan unge som lever med intellektuelle funksjonsnedsettelser erfarer overgangen til voksenlivet, og hvordan disse erfaringene igjen påvirker de unges muligheter til å håndtere risikofylte situasjoner, slik som vold, seksuell utnyttelse og overgrep. Historisk sett har mennesker som lever med intellektuelle funksjonsnedsettelser hatt begrensede muligheter til å etablere selvstendige voksenliv. Deres seksualitet har blitt sett på som utfordrende, noe som har resultert i sterke regulerende tiltak, blant annet gjennom segregering i reproduktiv alder og regulering av ekteskap. I takt med velferdsstatens utvikling har synet på mennesker som lever med intellektuelle funksjonsnedsettelser endret seg. Flertallet av dagens unge vokser opp i egne familier og går ordinære skoleløp, og har rett til å velge sine liv på lik linje med andre. Samtidig har det lenge vært erkjent at denne gruppen unge har en økt sårbarhet for å utsettes for vold, seksuell utnyttelse og overgrep.

Avhandlingens datamateriale består av individuelle intervjuer og lydopptak av observasjoner fra behandlersamtaler gjennomført i spesialisthelsetjenestens voksenhabilitering. Braun og Clarkes (2006) tematiske analyser er anvendt som analyseverktøy. I analysene kommer det fram at de unge er særlig opptatt av hvem de er i forhold til andre mennesker og til samfunnet de er en del av. De forteller om motgangen de møter, og om kampene de står i for å oppnå sosial anerkjennelse og en følelse av egenverd, noe som gjør seg særlig gjeldende innenfor tre relasjoner i de unges liv: i relasjonen de har til jevnaldrende, kjærester eller andre intime relasjoner; i relasjonen de har til foreldrene og foresatte, og i relasjonen de har til tjenesteyterne som skal støtte dem i overgangen. I analysene anvendes Axel Honneths (2007) teori om anerkjennelse, Erving Goffmans (1992, 2004) perspektiver på sosial samhandling, Nancy Frasers (2003) perspektiver på de institusjonelle ordningenes betydning for menneskers muligheter. I tillegg anvendes Anders Gustavsson, Catarina Nyberg, Charles Westins (2016) perspektiver på at personer med funksjonsnedsettelser ofte har flere og flytende identiteter og forholder seg ulikt i ulike situasjoner. Den samfunnsmessige konteksten for de unges overgang til voksenlivet diskuteres ved hjelp av Ulrich Becks (2000) perspektiver på det sen-moderne samfunn som et risikosamfunn.

Funnene viser blant annet at de unge opplever en uforutsigbarhet knyttet til forventninger og til hva som skal til for å kunne anse seg som voksne. De knytter seg derfor til stereotypiske forestillinger om hva et voksenliv bør innebære, hvor det å stifte familie, flytte i egen bolig, økonomisk stabilitet og et liv uten støtte anses å være viktig. Videre viser avhandlingen at det er av stor betydning hvordan de unge blir møtt av tjenesteytere og andre, fordi de unge opplever at andres holdninger og væremåter virker inn på deres muligheter, noe som også gjelder måten tjenestene er organisert og gjort tilgjengelige på. De unge søker anerkjennelse både hos jevnaldrende, kjærester, eller i andre intime relasjoner, hos foreldre og foresatte, og hos tjenesteytere som støtter dem i overgangen. Samtidig kan det oppstå en taushet rundt sårbare temaer når de unge opplever at partene blir bekymret, noe som skaper muligheter og risiko. Mulighetene ligger i det økte handlingsrommet de unge får, når de unngår å fortelle om alt de erfarer. Risikoen ligger i at tausheten som oppstår kan vanskeliggjøre de unges overgang, fordi de unge må håndtere vanskene de møter på egenhånd og ikke får nødvendig støtte. Dette gjør dem sårbare for å erfare nye krenkelser og nederlag.

Funnene i avhandlingen understreker derfor den sosiale kraften som ligger i forventninger, fordi forestillingene de unge og deres foreldre, foresatte og tjenesteytere gjensidig har av hverandre, vil være med på å gjensidig bestemme hvem de er og kan være for hverandre. I tillegg fremheves viktigheten av å ha en bevissthet knyttet til utformingen av tjenestene de unge tilbys, slik at den enkelte får ivaretatt sin integritet og kan etablere sine voksenliv i tråd med egne ønsker. Videre viser avhandlingen hvordan de unge navigerer i sine liv og relasjoner, noe som er en viktig kunnskap for å kunne støtte de unge slik at de får en god livskvalitet. Å tilby støtte til å snakke om temaer som kan være sårbare for de unge og deres foreldre og foresatte kan være viktig. Samtidig aktualiseres grensegangen mellom hva som tilhører de unges privatliv og hva foreldre og foresatte bør involveres i, samt hva som er akseptable erfaringer i de unges overgang til selvstendige voksenliv, og hva som er situasjoner der noen bør gripe inn for å avverge alvorlige krenkelser. Dette er temaer som bør fokuseres, både i praksis og i fremtidig forskning. Refleksjoner rundt slike grenseganger er viktig for å ivareta de unges integritet i en overgang som kan være krevende.

This article-based thesis aims to investigate how youths with intellectual disabilities experience the transition to adulthood and how these experiences, in turn, affect youths opportunities to deal with risk for violence, sexual exploitation, and abuse. Historically, people with intellectual disabilities have had limited opportunities to establish independent adult lives. Their sexuality has been seen as challenging, leading to strong regulatory measures including segregation in reproductive age and regulation of marriage. Concurrently with the development of the welfare state, the understanding of people living with intellectual disabilities has changed. Most of today's youths grow up in their own families, attend ordinary schools, and have the right to make choices for their lives on equal terms with others. Nevertheless, it has long been recognized that this group of youths has an increased vulnerability to violence, sexual exploitation, and abuse.

The data used in this thesis are gathered from individual interviews, and from audio recordings of observations of consultations in the specialist health service's adult habilitation. Building on Braun and Clarke's (2006) approach to thematic analyses, it is documented that youths are especially concerned with who they are in relation to others and the society they are a part of. They talk about the hardships they face and the struggles they have to fight to achieve social recognition and a sense of self-worth, particularly in three sets of relationships important to them; with their peers, boyfriends, or other intimate relationships, with their parents and providers, and with the welfare service providers who support them in their transitions to adulthood. Their experiences are analyzed predominantly using Axel Honneth's (2007) theory of recognition, Erving Goffman's (1992, 2004) perspectives on social interaction, and Nancy Fraser's (2003) perspectives on the importance of institutional arrangements for people's opportunity structures. In addition, Anders Gustavsson, Catarina Nyberg, and Charles Westin's (2016) perspectives on people with disabilities having plural and fluid identities and behaving differently in different situations are used in analyses. The societal context for youths transition to adulthood is discussed using Ulrich Beck's (2000) perspectives on risk.

The results show that youths experience expectations of what is required of them to consider themselves adults as unpredictable. They adopt stereotypical notions of what an adult life should entail. They regard starting a family, moving into your own home, financial stability, and a life without support as essential. Furthermore, the results show that it is of major importance to youths how they are met by welfare service providers and others. They experience that attitudes and actions of others affect their opportunities, and this also applies to how welfare services are organized and made available. Youths seek recognition from their peers, boyfriends, or in other intimate relationships, from parents and guardians, and from welfare service providers who support them in the transition to adulthood. At the same time, silence becomes a typical response to vulnerable topics when youths feel others are worried about their actions, and this creates both opportunities and risks. The opportunities lie in the increased room for action youths experience when avoiding telling about everything they experience. The risk is that silence about vulnerable topics can make youths transition to adulthood more difficult because they have to deal with the challenges they encounter on their own and without necessary support. This makes them vulnerable to experiencing new violations and setbacks.

Taken together, the findings in the thesis highlight the power that lies in social expectations, because the perceptions youths and their parents, guardians, and service providers have of each other will determine who they are and can be for each other. In addition, the thesis highlights the importance of being aware of how the design of welfare services offered to youths influence their individual integrity and opportunities to establish the adult lives they aspire to. Furthermore, the thesis shows how youths navigate their lives and relationships, which is essential knowledge to support them in having a good quality of life. It is crucial to offer support by means of talking about vulnerable topics, and their parents and guardians can be significant contributors. However, the demarcations between what is private to youths and what their parents and guardians should be involved in, as well as between what can be considered acceptable actions in youths transition to independent adulthood and what actions necessitate intervention to prevent serious violations, should be explored in future research and welfare service practice. Reflections on such demarcations are essential to promote youths integrity in a transition that can be demanding.