| dc.description.abstract | Hensikt: Den overordnede hensikt med avhandlingen er: I. å beskrive og fo rstå mani som fenomen og lidelse og 2. å bidra til kunnskapsutvikling i psykiatrisk sykepleie relatert til den aktuelle pasientgruppen.
Bakgrunn: Avhandlingen inngår i Prosjekt Undervisningsavdeling (PU) som er et fireårig ( 1999- 2002) samarbeid om forskning og fagutvikling mellom et psykiatrisk sykehus og Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og sosialfag. Avhandlingen retter seg mot en av PUs hovedmålsettinger om systematisk forskning og videreutvikling av personalets kompetanse i en psykiatrisk akuttpost. Akuttpostens personale ønsket å utvikle spesiell kompetanse knyttet til omsorg for pasienter med stemningslidelser. For å realisere denne ambisjonen var det behov for systematisert pasientkunnskap om mani som fenomen og lidelse - og å få kunnskap om pasientenes erfaringer med sykehusinnleggelser. Denne kunnskapen skulle så relateres til personalets fagkunnskap for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget i psykiatrisk sykepleie relatert til denne lidelsen.
Design: Avhandlingen faller inn under PU's overordnede design som er handlingsorientert forskningssamarbeid ('co-operative inquiry') med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Studien har et kvalitativt, eksplorativt og deskriptivt design og består av to delstudier. Delstudie I bygger på kvalitative forskningsintervjuer og hermeneutisk analyse og tolkning av 11 tidligere pasienters erfaringer med mani som fenomen og lidelse og deres erfaringer med å være innlagt pasient. Del studie II baseres på fem fokusgruppeintervjuer og hermeneutisk analyse og fortolkning av personalets beskrivelser og forståelse av den erfaringsbaserte pasientkunnskap i relasjon til egen fagkunnskap.
Resultat: Virksomheten og kulturen ved Akuttposten har et mønster av spenningsfylte motsetninger og dilemmaer. Kravet om behandlingseffektivitet og pasientgjennomstrømming står i motsetning til en helhetlig og human forståelse og tilnærming til omsorg og behandling. Pasientenes erfaringer med mani er preget av sterke følelser, engasjement og livskraft. Mani er en kraftfull psykisk og fysisk opplevelse av å være i livet eller å føle seg lammet av ikke livgivende krefter. Opplevelsene varierer fra berusende mestring til lammende, angstfylt isolasjon. Opplevelsen av å ha, ikke ha eller bli fratatt kontroll i eget liv og bli respektert av andre er sentrale dimensjoner i manien. Personens verdighet og integritet knyttes til opplevelser av krenkelse og overgrep fra hjelperne. Pasientene opplever ikke at lidelsen begrenser deres livsutfoldelse, selvaktelse eller relasjonelle forhold. Familien er en meget viktig, men tvetydig støttespiller for pasienten. Relasjoner til venner, medpasienter og Gud gir avlastning og styrke. Noen erfarer innleggelse i sykehus som beskyttende i form av trygghet, vern og som et fri sted. Andre opplever innleggelsen som integritetskrenkelse og frihetsberøvelse - som maktovergrep og som neglisjering av egen mestringskompetanse. Den erfaringsbaserte pasientkunnskapen synes å forløse personalets erfaringsbaserte fagkunnskap om mani som fenomen og lidelse, og pasienters opplevelse av å være innlagt. Artikulering av personalets erfaringsbaserte fagkunnskap legitimerer temaer som tidligere har vært fremmede eller forbudte. Omsorgens tvetydighet fremstår tydelig i utøvelsen av psykiatrisk sykepleie. Begreper og praksiser knyttet til makt og kunnskap, muligheter for krenkelser og overgrep, respekt, verdighet, gjensidighet og tillit, aksentueres i relasjonen mellom pasient og sykepleier. Personalet reflekterer over omsorgsrelasjonens kraft og muligheter. | en_US |
