Brukermedvirkning i ungdomspsykiatrien - helsepersonells opplevelser og erfaringer

Abstract

Bakgrunn

Omtrent halvparten av psykiske lidelser hos voksne begynner i tenårene, og mye tyder på at tidlig behandling er viktig for sykdomsforløpet. Det rapporteres om en økning på 14 %, fra året før, av barn og unge som mottok psykisk helsehjelp i 2021, hvor den største økningen var blant aldersgruppen 13-15 år. Generelle mål for helsefremmende arbeid er økt livskvalitet og empowerment, hvor brukermedvirkning er en nøkkel i disse prosessene. Brukermedvirkning er en prosess hvor pasienten betraktes som en likeverdig partner, og pasientens erfaringer og synspunkter tas i betraktning. Brukermedvirkning kan føre til økt livskvalitet, empowerment og høyere kvalitet på behandlingen, og det vil derfor være viktig å utforske helsepersonell sine opplevelser og erfaringer med brukermedvirkning blant barn og unge.

Studiens mål

Å undersøke helsepersonells opplevelser og erfaringer med å tilrettelegge for, og arbeide med, brukermedvirkning i ungdomspsykiatrien, med ungdom i alderen 12-16 år.

Metode

Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Det ble gjennomført åtte intervjuer med helsepersonell fordelte på tre fylker i Norge. Data ble innhentet med intervjuer over video, telefon og ansikt-til-ansikt. Det ble benyttet en åpen semistrukturert intervjuguide, og data ble innsamlet i perioden oktober-november 2022. Datamaterialet ble analysert med innholdsanalyse.

Resultater

I analysen ble det avdekket to hovedkategorier. Hovedkategori 1: Å tilrettelegge for brukermedvirkning på organisatorisk nivå, hadde to underkategorier: å tilrettelegge for trygge rammer for brukermedvirkning, og å tilrettelegge for at ungdommene og familiene blir i stand til å medvirke. Hovedkategori 2: å arbeide med brukermedvirkning, hadde tre underkategorier: å være den faglige part i arbeidet, å samarbeide med ungdommene, og å samarbeide med foreldrene. Resultatene viste at dannelsen av relasjon, tillit og trygghet var viktig. Brukermedvirkning innebar et stort ansvar, men opplevdes som grunnleggende for at behandling skulle kunne foregå. Brukermedvirkning innebar blant annet å inkludere ungdommene der det var mulig, skape en motivasjon og ansvarliggjøre ungdommene, hvor helsepersonells rolle var å veilede og støtte ungdommene underveis. Brukermedvirkning ble sett på som veien til empowerment, og det var ungdommenes ønsker for behandlingen som drev behandlingen videre. Det var fokus på å involvere foreldrene i arbeidet, ettersom familiedynamikken var en del av ungdommenes utfordringer, og foreldrene ble sett på som en stor ressurs.

Konklusjon

Resultatene kan tyde på at helsepersonell arbeider godt med brukermedvirkning i ungdomspsykiatrien, ettersom deres praksis samsvarer med teorier om hvordan en kan tilrettelegge for dette. Helsepersonell var positive til brukermedvirkningsarbeidet, noe som står i kontrast til eksisterende forskning på feltet. Dette kan tyde på at man er på vei bort fra de paternalistiske holdningene som eksisterende forskning mener er dominerende. Resultatene viste at det var ungdommene som sto i fokus og deres ønsker for behandlingen drev denne videre, men resultatene viste samtidig at de fleste avdelinger praktiserte at foreldrene hadde beslutningsmakten. Det vil være av interesse for videre forskning å undersøke foreldrenes innvirkning på behandlingen, ettersom de norsk lover som gir foreldrene rett til medvirkning og informasjon sto sterkt i behandlingen.

Background

Approximately half of all mental disorders in adults start to develop during adolescence. Indications suggest that early treatment is crucial. Reports from 2021 indicate a 14% increase in mental health care and treatment for children and young people compared to 2020, with the highest increase seen among those aged 13-15. Health promotion initiatives aim to increase the quality of life and empowerment, with user involvement being a key factor in these processes. User involvement is a process where the patient is regarded as an equal partner, and their experiences and views are considered. User involvement can lead to improved quality of life, empowerment, and higher quality of treatment, and it will therefore be important to explore healthcare professional’s experiences with user involvement among children and adolescents.

Objective

To investigate healthcare professional’s experiences of facilitating, and working with, user involvement in adolescent psychiatry, with adolescents aged 12-16 years.

Method

The study follows a qualitative research design. Eight interviews were conducted with healthcare professionals distributed across three counties in Norway. Data was obtained with interviews over video, telephone and face-to-face. An open, semi-structured interview guide was used, and data was collected in the period October-November 2022. The data material was analyzed using contentanalysis.

Results

The analysis revealed two main categories. Main category 1: Facilitating user involvement at the organizational level, which consists of two subcategories: to facilitate a safe framework for user involvement, and to facilitate so that young people and their families will be able to participate. Main category 2: to work with user involvement, which includes three subcategories: being the professional part, to cooperate with the adolescent, and to cooperate with the parents. The results showed that the formation of relationship, trust and security was important. User involvement entailed a great responsibility but was perceived as fundamental for treatment to take place. User involvement entailed, among other things, to include the young people where possible, creating motivation and holding the young people accountable, where the role of healthcare professionals was to guide and support the young people along the way. User involvement was seen as the path to empowerment, and the young people’s wishes for the treatment drove it forward. There was a focus on involving the parents in the treatment, as family dynamics were part of the young people's challenges, and the parents were seen as a great resource.

Conclusion

The results may indicate that healthcare professionals work well with user involvement in adolescent psychiatry, since their practice corresponds with theories on how to facilitate this. Healthcare professionals took a positive view of user participation, which contrasts with existing research in the field. This may indicate that we are moving away from the paternalistic attitudes that existing research believes to be dominant. The results showed that it was the adolescents who were in focus, and their wishes for the treatment drove this further, but the results also showed that most clinics practiced that the parents had the decision-making power. Since the Norwegian laws that give parents the right to involvement and information in the treatment, stands strong, it will be of interest for further research to investigate the parents' impact on the treatment.