Å gi omsorg i pandemiens tid

Abstract

Sykepleierne har spilt en viktig rolle i håndtering av COVID-19 pandemien, men det mangler fortsatt en del forskning om hva sykepleierne som jobbet på langtidsavdeling på norske sykehjem erfarte. Covid-19 pandemien har berørt mange liv, hvor spesielt eldre skrøpelige mennesker ble mest utsatt, både i Norge, og på verdensbasis. Formålet med studien var å få fordypet kunnskap om sykepleiernes erfaringer knyttet til å jobbe på en langtidsavdeling på sykehjem under COVID-19 pandemien. For å undersøke temaet er det gjennomført seimistrukturerte dybdeintervjuer med seks sykepleiere som har jobbet på en langtidsavdeling under Covid-19 pandemien.

Hermeneutisk filosofi etter Gadamer ble anvendt som overordnet metodologi. I analysearbeidet har Braun og Clarkes tematiske analyse vært til inspirasjon.

Datamaterialet ble samlet ved hjelp av individuelle intervjuer med intervjuguide.

Analyse og fortolkningen resulterte i overordnede temaer: å gi omsorg til pasienter og pårørende til tross for høy belastning, å gi omsorg gjennom kompetanse, sykepleierledelse og organisering, å ta imot omsorg som sykepleier.

Resultatene ble fortolket i lys av Katie Erikssons teori om caritativ omsorg, hvor følgende hypoteser ble utformet: Sykepleierne opplevde at å jobbe under pandemien stilte dem overfor et dilemma, der ansvaret for den ene personens verdighet sto mot smitterisiko og helse til andre; Fysisk, emosjonell og åndelig belastning - en påkjenning, men også en vei mot personlig utvikling; Sykepleierne trengte å bli sett i sin helhet for å kunne se og lindre andres lidelse.

Sykepleierne ga omsorg forankret i etos, kjærlighet og yrkesetikk. Dette kom til uttrykk gjennom en helhetlig ivaretagelse av pasienter, pårørende og kollegaer hvor deres ve og vel ble prioritert. Sykepleierne gjorde det til tross for høy belastning, dårlig bemanning og mangel på fagdekning i avdelingene.

Nøkkelord: COVID-19, Norge, pandemi, sykehjem og sykepleier.

The nurses have played an important role in handling the COVID-19 pandemic, but there is still a lack of research into what the nurses who worked in long-term wards in Norwegian nursing homes experienced. The Covid-19 pandemic has affected many lives, especially the elderly frail people who were most exposed, both in Norway and worldwide. The purpose of the study was to gain in-depth knowledge of the nurses' experiences related to working on a long-term ward in a nursing home during the COVID-19 pandemic.

To investigate the topic, semi-structured in-depth interviews have been conducted with six nurses who have worked in a long-term ward during the Covid 19 pandemic. Hermeneutic philosophy according to Gadamer was used as the overall methodology. In the analysis work, Braun and Clarke's thematic analysis has been an inspiration.

The data was collected using individual interviews with an interview guide.

The analysis and interpretation resulted in overarching themes: providing care to patients and relatives despite high workload, providing care through competence, nurse management and organization, receiving care as a nurse.

The results were interpreted in the light of Katie Eriksson's theory of caritative caring, where the following hypotheses were formulated: The nurses experienced that working during the pandemic presented them with a dilemma, where the responsibility for one person's dignity stood against the risk of infection and the health of others; Physical, emotional and spiritual strain - a strain, but also a path towards personal development; The nurses needed to be seen as a whole in order to be able to see and alleviate the suffering of others.

The nurses provided care rooted in ethos, love and professional ethics. This was expressed through holistic care for patients, relatives and colleagues where their well-being was prioritized. The nurses did it despite the high workload, poor staffing and lack of specialist coverage in the wards.

Keywords: COVID-19, Norway, nursing home, nurse, pandemic.