På skattejakt i nausta

Abstract

Utgangspunktet for denne studien var min kjærlighet til øya Mausund, et ønske om å være med å fremme kystkulturen og eget kunnskapsbehov. Jeg valgte denne problemstillingen: Hvordan kan jeg med inspirasjon fra fiskeredskaper funnet på Mausund skape brukskeramikk med stedsidentitet?

Målet var å skape brukskeramikk som formidler inntrykk og uttrykk fra stedet. Gjenstandene ble til gjennom en designprosess i fem faser. Keramikkens formalestetiske kvaliteter ble vurdert mot budskapsfaktoren. Med en praksisbasert forskningstradisjon fra et utøverperspektiv har jeg brukt kvalitative metoder til innsamling av empirisk materiale. Det innsamlede materialet består av samtaler med ressurspersoner på Mausund, observasjoner, fotografier, undersøkelser og resultater av utprøvinger uten og med leire. Ved å benytte den filosofiske hermeneutikken fortolket jeg det jeg så med å veksle mellom del og helheten. Gjennom analyse og refleksjon ble resultatene sjekket opp mot problemstillingen og empirien. Arbeidsprosessen var transparent og beskriver utviklingen mot målet.

The starting point for this study was my love for the island of Mausund, a desire to help promote coastal culture and my own search for knowledge. I chose to study this problem: How can I use inspiration from fishing tools found at Mausund to create utility ceramics with a place identity?

The goal was to create utility ceramics that convey expressions of place-identity. The objects were created through a five phased design process. The form aesthetic qualities of the ceramics were assessed against the object’s message factor. With a practice-based research approach from a practitioner perspective, I have used qualitative methods to collect empirical material. The collected material consists of conversations with experienced fishermen at Mausund, observations, photographs, surveys and results of trials with and without clay. By using the philosophical hermeneutics, I interpreted what I saw by alternating between its part and the whole. Through analysis and reflection, the results were checked against the problem and empirical evidence. The work process was transparent and describes the development towards the goal.