| dc.description.abstract | Psykososialt arbeidsmiljø og produktivitet når hjemmekontor benyttes er temaet for denne avhandlingen. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan kan det psykososiale arbeidsmiljøet og produktviteten optimaliseres når hjemmekontor benyttes?». Det er blitt et faktum at hjemmekontor har kommet for å bli i arbeidslivet. For at de ansatte skal kunne gjennomføre arbeidet hjemmefra vil det være viktig for bedriften å kunne vedlikeholde eller forbedre nivåene på det psykososiale arbeidsmiljøet og produktiviteten for de ansatte. Dersom det psykososiale arbeidsmiljøet ikke strekker til når arbeidet utføres hjemmefra kan dette i verste fall føre til stress- og helseplager for de ansatte. Dersom produktiviteten ikke strekker til vil ikke det å gi de ansatte denne muligheten være gunstig for bedriften. Formålet med denne oppgaven er å kartlegge hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet og produktiviteten oppleves av de som benytter seg av hjemmekontor, for så gjennom bruk av teori og funn komme med tiltak for å optimalisere disse to variablene. Utgangspunktet for studiet er Karasek & Theorell (1990) sin krav-kontroll-støtte modell som brukes for å gi en indikasjon til nivået på det psykososiale arbeidsmiljøet ved å se hvor høy graden av jobbkrav, kontroll og sosial støtte er for individet. Studiet fokus på produktivitet tar utgangspunkt i Palvalins (2019) konseptuelle modell og Arbeidsforskningsinstituttets (AFI) forskningsrapport om faktorer som påvirker produktivitet på arbeidsplassen, inkludert fleksibilitet, arbeidsro og ledelsesstøtte. I denne avhandlingen blir det fremstilt en forskningsmodell der det psykososiale arbeidsmiljøet og produktiviteten er uavhengige variabler som påvirker den avhengige variabelen, som her er en dynamisk modell som beskriver en arbeidssituasjon basert på nivået til de uavhengige variablene. Målet ved denne forskningsmodellen er å kunne besvare følgende forskningsspørsmål: 1. «Hvordan kan det psykososiale arbeidsmiljøet forbedres når hjemmekontor benyttes?» 2. «Hvordan kan produktiviteten forbedres når hjemmekontor benyttes?»
For å svare på dette blir det gjennomført en kvalitativ studie med et eksplorativt design, der empirisk data blir hentet inn fra åtte spørreundersøkelser og seks dybdeintervju fra informanter i ulike bransjer med erfaring og kjennskap til hjemmekontor. Dybdeintervjuet gir utdypende begrunnelser på svarene gitt i spørreundersøkelsen, og er hovedkilden til empiriske data i denne undersøkelsen.
Studien viser hvordan de ulike informantene gjennomfører arbeidet hjemmefra og hvordan det å benytte seg av hjemmekontor har påvirket det psykososiale arbeidsmiljøet og produktiviteten på forskjellige måter. Flertallet påpeker at når hjemmekontor blir benyttet over lengre tid merkes det at graden av sosial støtte og evneutnyttelse er for lav for å kunne opprettholde eller forbedre nivået på det psykososiale arbeidsmiljøet. For at produktiviteten ved hjemmekontor skal opprettholdes eller forbedres så påpeker flertallet at fleksibilitet til å tilpasse arbeidsforholdene etter ens egne behov fører til økt produktivitet og fokus. I tillegg er arbeidsro, arbeidsrutiner og fasiliteter viktige faktorer å ta hensyn til.
Hovedfunnene fra denne studien er at bedrifter som gir de ansatte tilbudet om å gjennomføre arbeidet fra hjemmekontor bør ha gode kommunikasjonsmuligheter og gode opplæringsmuligheter for å øke graden av sosial støtte. I tillegg bør bruken av hjemmekontor være planlagt gjennom god dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, for å kartlegge hvilke behov den ansatte har for å kunne gjennomføret arbeidet godt hjemmefra, uten at dette går på bekostning av det psykososiale arbeidsmiljøet og produktiviteten. | |
