Rekruttering av brunørret fra naturlig rennende vann med residual-, regulert vannføring. Populasjonsdynamikk i innsjøer i Kova øvre, Telemark.

Abstract

Det presserende globale behovet for mer og bedre bevaring av natur synes ofte å være i konflikt med det like store behovet for økt produksjon av fornybar, bærekraftig energi. Slike interessekonflikter spilles ofte ut på et lokalt nivå, og de kan iblant løses eller formildes med bedre kunnskap. I denne studien undersøker jeg et lokalt tilfelle av brunørret (Salmo trutta) versus vannkraft, begge deler av stor økonomisk og sosiokulturell betydning i Norge.

Brunørret er avhengig av rennende vann for gyting og rekruttering. Som en kompensasjon for en forventet redusert rekruttering etter regulering av Kovavassdraget i Telemark på midten av 1950-tallet, ble utsetting av ørret iverksatt, men dette stoppet fra 2015 etter at prøvefiske med garn dokumenterte nokså høye tettheter av brunørret (den eneste fiskearten) i tre små vann i Kova øvre. Basert på tidligere fiskeundersøkelser i Kova øvre fremmet herværende studie en hypotese om at naturlig rekruttering var tilstrekkelig og balansert til næringsproduksjonen, gitt begrenset lokalt fiske og kun residualvannføring om sommeren. Med andre ord ble det antatt at beslutningen om å stanse utsetting av ørret var velbegrunnet.

Prøvefiske med garn ble gjennomført i de tre vannene i midten av juni 2022. Garnfiskestandarden NS-EN 14757 ble fulgt så langt mulig, med Nordiske oversiktsgarn, et systematisk studiedesign og en fiskeinnsats på 8 garnnetter per vann. Innsamlete data og analysemetoder reflekterte den doble målsettingen om å karakterisere de nåværende innsjøbestandene samt sette søkelys på populasjonsdynamikk over tid gjennom sammenligning av nåværende resultater med tidligere prøvefiske gjennomført i Kova øvre.

Resultatene tydet på at rekruttering siden utsetting ble stanset i 2015 samlet sett har vært litt for høy til å være balansert til næringsproduksjonen og lokalt fiske i vannene Øvre- og Nedre Urdetjønn, reflektert i nåværende tettheter som var like høye eller høyere enn i tidligere prøvefiske med garn og med lavere størrelse og kvalitet (vekst og kondisjon) på fisken. For vannet Bjønntjønn kan nåværende rekruttering ha vært for lav i lys av lokalt fiske og i motsetning til tidligere dokumentert god balanse til næringsproduksjonen, men resultatene for dette vannet etter utsettingsstansen er mer usikre enn for de to andre vannene i Kova øvre. Det tidligere tidspunktet for gjennomføring av prøvefisket i 2022 kan ha begrenset sammenlignbarheten av enkelte resultater med tidligere prøvefiske med garn i vannene.

Sikrere konklusjoner om tilstrekkeligheten av naturlig rekruttering til de tre vannene forutsetter ytterligere kunnskap spesielt om Bjønntjønn, om bestandene både på rennende vann og i innsjøen, samt om det lokale fisket. Resultatene så langt antyder imidlertid at tilfellet Kova øvre kan være et eksempel på at kompensatoriske tiltak som fiskeutsetting kan være unødvendig eller til og med uhensiktsmessig dersom de baseres på generelle antakelser heller enn kontekstspesifikk kunnskap.

The urgent global need for more and better conservation of nature often seems to conflict with the equally pressing need for increased production of renewable and sustainable energy. Frequently played out at a local level, such interest conflicts may sometimes be resolved or mitigated with better knowledge. In this study, I investigate a local case of brown trout (Salmo trutta) versus hydropower, both of which are economically and socio-culturally important in Norway.

Brown trout depend on streams for spawning and recruitment. As a compensation for anticipated reduced recruitment after regulation of the Kova River system in Telemark in the late 1950s, stocking was implemented but ceased from 2015 after gillnet test fisheries documented quite high densities of brown trout (the only fish species) in three small lakes in the Upper Kova R. Based on previous fish investigations in the Upper Kova R., the present study hypothesized that natural recruitment to the three lakes was sufficient and balanced to food production, given limited local harvest and only residual flow in the summer. In other words, it was assumed that the decision to cease stocking was well-founded.

Gillnet test fishery was performed in the three lakes in mid-June 2022, following the standard NS-EN 14757 whenever possible, using Nordic multi-mesh gillnets, a roughly systematic design and with a sampling effort of 8 gillnet-nights per lake. Data collected and modes of analysis utilized reflected the twin aims of characterizing the current lake populations and addressing temporal population dynamics by comparison of the current results with the previous test fisheries in the Upper Kova R.

The results indicated that recruitment since the 2015 stocking cessation has overall been a bit too high to be balanced to food production and local harvest in the lakes Øvre- and Nedre Urdetjønn, reflected in current densities that were as high or higher than in previous gillnet test fisheries and with lower size and quality (growth and condition) of the fish. For lake Bjønntjønn, natural recruitment may currently have been too low relative to local harvest, contrary to previously documented good balance with food production, but results for this lake since the stocking cessation are more uncertain than for the other two Upper Kova R. lakes. The earlier timing of the 2022 test fishery may have lessened the comparability of some results with the previous gillnetting studies.

Firmer conclusions regarding the sufficiency of natural recruitment to the three lakes necessitate additional knowledge about Bjønntjønn in particular, both on the stream and lake populations and on the local harvest. However, the results so far indicated that the case of the Upper Kova R. may illustrate that compensatory measures such as stocking could be unnecessary or even counterproductive if based on general assumptions rather than on context-specific knowledge.