Forvaltning av ørret (Salmo trutta) i fjellvann med introdusert ørekyt (Phoxinus phoxinus): fiskebiologiske undersøkelser i Storekrækkja, Nedre Båtstjødn, Langetjødn og Svartevassdalen (Hardangervidda) i 2021/-22

Abstract

Ørretpopulasjoner kan påvirkes sterkt av både høstingsaktivitet og introduserte fiskearter, og det er derfor nødvendig med kunnskapsbasert forvaltning for å oppnå og/eller opprettholde ørretvann med attraktivt fiske, både for rekreasjon og næringsbruk. Halne Sameige er et grunneierlag på Hardangervidda som har flere ørretvann der det drives høsting i forskjellig omfang. I dette studiet ble det i 2021 og 2022 gjort fiskebiologiske undersøkelser med systematisk garnfiske, elektrisk fiske, vannkjemiske analyser og temperaturregistering i fire av Halne Sameiges fiskevann: Storekrækkja, Nedre Båtstjødn, Langetjødn og Svartevassdalen. Målet var å kartlegge bestandene av ørret (Salmo trutta) og den den regionalt fremmede arten ørekyt (Phoxinus phoxinus), og deres miljø, for å gi en tilstandsbeskrivelse og forvaltningsråd for videre høsting av ørret, også med tanke på ørekytproblematikk. Det har vært utført fiskebiologiske undersøkelser i Storekrækkja tidligere, i 1992 og 2007, og det ble undersøkt for populasjonsdynamiske endringer.

Det ble fanget både ørret og ørekyt i alle fire vann, men kun tre ørekyt i Svartevassdalen. Det ble funnet forskjeller i fisketetthet mellom vannene, både av ørret og ørekyt. Det så ut til å være en negativ korrelasjon mellom fisketetthet og individuell vekst i vannene. Dette er et logisk og forventet funn, da redusert næringskonkurranse vil gi økt næringstilgang og dermed økt individuell vekst. Her spiller også andre innsjøspesifikke miljøforhold inn, og vannene er ikke direkte sammenlignbare, men det kan likevel indikeres sammenhenger. Det så ut til å være forskjeller i rekrutteringspotensiale mellom vannene. Selvregulering av rekruttering gjennom å ha tilstrekkelig antall store individer i populasjonene er avgjørende for å opprettholde populasjoner med attraktivt fiske.

Det anbefales å forsøksvis øke gjennomsnittlig ørretstørrelse i Storekrækkja og Nedre Båtstjødn ved å innføre en gradvis økende minste maskestørrelse ved garnfiske. Dette for å øke predasjon på ørekyt, samt for å skape bedre selvregulering av rekruttering i Storekrækkja for å hindre at populasjonen blir for tett og småvokst. I Svartevassdalen må det organiseres et målrettet tynningsfiske, og fiskeutsetting stanses, for å øke individuell ørretvekst for å i fremtiden kunne ha attraktivt rekreasjonsfiske. I Langetjødn bør utsetting opprettholdes, og kan muligens økes noe, for å opprettholde rekrutteringen. Utsettingsbehovet i Nedre Båtstjødn må vurderes nærmere. Fiskeutsetting gjøres ikke i Storekrækkja, og er heller ikke nødvendig. Vannkjemisk ser det ut til å være god tilstand i hele området, og tidligere forsuringsproblematikk er sannsynligvis ikke lenger gjeldene i særlig grad.

Brown trout (Salmo trutta) populations can be strongly affected by both harvest activities and introduced fish species, and knowledge-based management is necessary to attain and/or maintain trout lakes with attractive fishing, both for recreational and commercial use. Halne Sameige is a landowners' association on Hardangervidda that has several harvested trout lakes. In this study, fish biological surveys were carried out in 2021 and 2022 with systematic gillnet fishing, electric fishing, water chemistry analyzes and temperature recording in four of Halne Sameige's lakes: Storekrækkja, Nedre Båtstjødn, Langetjødn and Svartevassdalen. The aim was to survey the populations of trout and the regional alien species minnow (Phoxinus phoxinus), and their environment, to provide a description of their condition and to give management advice for further harvest of trout, also with regard to minnow problems. Fish biological surveys have been carried out in Storekrækkja previously, in 1992 and 2007, and changes in population dynamics were investigated.

Both trout and minnows were caught in all four lakes, but only three minnows were caught in Svartevassdalen. Differences in fish density were found between the lakes, both in trout and minnow. There appeared to be a negative correlation between trout density and individual growth of trout. This is a logical and expected finding since reduced resource competition will give increased access to food and thus increased individual growth. Other lake-specific environmental conditions also influence growth, and the lakes are not directly comparable, but may still indicate interactions. There appeared to be differences in recruitment potential between the lakes. Population self-regulation of recruitment through having a sufficient number of large individuals is crucial to maintain populations attractive for fishery.

I recommend attempting to increase the mean trout size in Storekrækkja and Nedre Båstjødn by gradually increasing the minimum mesh size for gillnet fishing. This to increase predation on minnows, as well as to improve self-regulation of trout recruitment in Storekrækkja to prevent the population from becoming too dense and small-grown. In Svartevassdalen a targeted thinning fishery must be organized, and fish stocking must be stopped, to increase individual trout growth to achieve attractive recreational fishing in the future. In Langetjødn, stocking should be maintained, and possibly increased somewhat, to maintain recruitment. The stocking needs in Nedre Båstjødn must be assessed in more detail. Stocking is not necessary in Storekrækkja. The water chemistry appears to be in good condition throughout the area, and past acidification problems are likely not in effect anymore.